En kongelig prakt hviler over Gardasjøen og Riva del Garda. Keiserinne Sissi oppsøkte dette stedet for helsens skyld. I dag kommer eliteutøvere for å trene året rundt. Vi reiser hit for å være omgitt av vann og fjell, av historie og smaken av Italia.

TO-TIMERS BILREISE Fra Milano åpner landskapet seg. Riva del Garda ligger på toppen av innsjøen i nord, nesten fanget mellom fjellveggene. Vannet skjærer seg som en kile mellom steinene. I det fjerne kan silhuettene av Dolomittene sees. Palmer, sitron- og oliventrær vokser langs promenaden. Her møter alpetoppene Middelhavet. Vi sjekker inn på Hotel Giardino Verdi, som ligger sentralt, men et kvartal fra vannet. Fra takbaren Vi ser hvordan fjellene mørkner i kveldslyset. Vi er i regionen Trentino, kanskje Italias mest sporty region. Seiling er mulig her hele året. Windsurfing, kitesurfing, klatring, sykling og fotturer er alle populære aktiviteter. Naturen er ikke
ikke lenger et bakteppe – det er en idrettsarena.

Riva del Garda er en liten, men historisk ladet by. I løpet av 1800-tallet tilhørte byen det østerriksk-ungarske riket, mens områdene i sør var italienske. Slott og vakttårn våker fortsatt over bukten, som påminnelser om at den som kontrollerer innsjøen, kontrollerer veien mellom nord og sør. Når mørket faller på, spaserer vi gjennom den koselige byen til Leon d'Oro. Fire spisesaler gjør den store restauranten intim. Jeg
Bestill spaghetti alle vongole. Hvitløk, salt og et glass lokalvin til. Så sover vi godt. I morgen venter vinden.

FORMENE DU SER OVER OVERFLATEN ER OGSÅ UNDER. INNSJØEN ER TIL TIDLIGERE OVER 300 METER DYBDE

NÅR VINDEN TAR SEG TIL
Solen står allerede høyt når vi setter kursen mot Torbole. Her er vann og vind ikke bare naturfenomener, men en livsstil. Den gamle fiskerlandsbyen har blitt et internasjonalt sentrum for seiling. Vi sjekker inn kl. Torbole seilklubb – i dag skal vi seile! Her arrangeres det alle slags forskjellige typer kurs, fra erfarne seilere til nybegynnere i alle aldre. Vi får en teknisk gjennomgang og oppfordres til å tenke over om vi vil seile eller ikke.
– Vi har mange America's Cup-seilere som trener her, sier Gianfranco Tonelli, æresformann i Torbole. Seilklubb og vender blikket mot innsjøen. Han har vært medlem av klubben lenge, og det er ingen tvil om at han elsker å være her. Han snakker om vindene – Pelèr om morgenen og Óra om ettermiddagen. Han peker på omrissene av fjellene.
– Formen du ser over overflaten er også der nedenfor. Innsjøen er over 300 meter dyp enkelte steder. Klokken to kjenner vi at vinden tar seg opp. Seilene våkner til liv. Redningsvester på. Det er på tide å komme om bord med Tommaso. Jeg er ikke en sjømann. Når vi bytter side, blir høyre til venstre. Bommen feier forbi med en hvinende lyd. Pump. Dytt. Slipp. Sikre. Tauene brenner, og det går fort. Vannet spruter. Det er for plutselig og plutselig helt åpenbart. Vi bytter på å styre. Optimist? Jada.

TO TOPPTURER
Tilbake i Riva del Garda passerer vi Piazza III Novembre, plassen som bærer datoen da området ble italiensk: 3. november 1918. Vi tar taubanen opp til Bastione på Monte Rocchetta. Heisen i italiensk design er bygget i glass, og følelsen av å gå opp er spennende. Etter noen minutter er vi på toppen. Bastione er en forsvarsfestning som ble bygget for å holde Napoleons hærer i det fjerne. Ruiner på flere nivåer, utsikt over land og hav. Tanken vår var en drink ved solnedgang, men her går solen ned på den andre siden, og det blir kaldt. Vi går ned for å begynne å klatre igjen snart. Torre Apponale, vakttårnet fra det 12. århundre midt på torget. En tretrapp med 165 trinn tar oss opp 34 meter over bakken. Vi er klare for drinken vår, en Aperol Spritz på Piazza Catena smaker det akkurat så bittert og kjølig som det skal. Skumringen er blå med en tynn stripe av oransje bak fjellene. Kveldens middag holdes på Palazzo Martini, et praktfullt rådhus, bygget på 1700-tallet. Her tilbyr noen av byens beste kokker smaksprøver av lokale råvarer.

– spesielt fisk fra innsjøen. Cocktailer serveres også laget av den kjente bartenderen og miksologen Leonardo Verones, som du vanligvis finner på Rivabar. Grappa er hans signaturmelodi, og også en ingrediens han ofte bruker i drinkene sine.

DET FYLLES BÅTER, ALLE MED DE SAMME SEILENE. SOLEN SKINNER, VANNET GLITTER, KLUKKENE NÆRMER SEG ELLEVE. BÅTENE SVINGER RUNDT. NÅ HANDLER DET OM VEKT, VINDRETTING OG MOTSTAND I VANNET.

SOLOPPGANG OG REGATTA
Gårsdagens solnedgang imponerte ikke, det er på tide å oppleve soloppgangen. Vi er ute før klokken sju. Soloppgangen gjør nå sitt inntog, og lyset blir sakte varmt. Himmelen gløder. Innsjøen viser frem nyanser av kobber og
gull i refleksjoner. Planen vår nå er en morgentur langs Strada Ponale, den gamle veien fra 1851 som klamrer seg langs fjellsiden og fører mot Ledrosjøen. Regn med tre timer hvis du vil gå hele veien. Inne i tunnelene er det fuktig og kjølig, ute kommer varmen sakte. Bratte klipper, åpen utsikt, noe nytt venter
bak hver sving. Seiling står også på programmet i dag. Vi skal imidlertid ikke seile selv, men følge RS Feva-regattaen, en internasjonal ungdomskonkurranse i tomannsjoller. Vi går til Fraglia Vela Riva, den eldste seilklubben ved Gardasjøen, grunnlagt i 1928. Her tar vi en titt bak kulissene og møter Lorenzo Brando Chiavarini, olympier og nylig vinner av CICO 2025. Han tar oss nå med ut i en rib-båt. Det er mange båter, alle med like seil. Solen skinner, vannet glitrer, klokken nærmer seg elleve. Båtene snur. Det handler nå om vekt, vindretning og motstand i vannet. Det er på tide å starte. Vi har båtene i kø, og kan se hvilke som er i god posisjon når starten går.

– Hvis du vil vinne, er det viktig å ha venner som hjelper deg. Startposisjonen er viktig, sier Lorenzo. Det er en filosofi som har lært ham mye, og noe han også ønsker å formidle til barna og ungdommene i klubben. Mange av dem tilbringer mye tid her. Det er tydelig at denne konkurransen involverer hele familien – det er transport, det er skyss, det er heiagjeng.

Når vi kommer tilbake til havnen, ser vi oss rundt. At seiling er en bærekraftig sport er noe de virkelig ønsker å formidle. De peker på materialer som er gjenbrukt, solcellepaneler som er installert og et vannrensesystem. Å fange opp plast fra innsjøen er ett mål, å vaske båtene så bærekraftig som mulig er et annet. Det er tid for lunsj.

FERIESTEDETS HISTORIE
Før vi lager vår egen lunsj sammen med Stefano Rossi I det store åpne kjøkkenet, som ligger i en ny utvidelse av Hotel Lido Palace, trer vi inn i en annen æra. På slutten av 1800-tallet ble Riva del Garda markedsført som et eksklusivt kursted. Klimaet er mildt, luften er klar. Keiserinne Sisi la stor vekt på helsen sin og var en fast gjest her. Her viet hun seg til lange turer, ridning i fjellene og trente med asketisk disiplin. Jeg prøvde å finne en forbindelse mellom Sisi og det statelige Hotel Lido Palace, men jeg klarer det ikke. Hotellet åpnet i 1899, Sisi ble myrdet i 1898 i Genève. ... Men hun var en trofast reisende da hun kom hit, og hennes tilstedeværelse satte stedet på kartet for det østerrikske aristokratiet. Før vi går i gang, får vi servert et glass hver. Trento Doc – etter min mening den beste
musserende vin i Italia. Vi setter oss ned langs kjøkkenbenken og åpner kokeboken for å nå tilberede: Ricotta Ravioli med salvie, smult og karamellisert sitron.
– Hell ut melet, og form det til en sirkel med et hull i, knekk eggene og la dem havne i midten. Nå mater du melet med eggene, sier Stefano. Jeg tar gaffelen og gjør som jeg får beskjed om. Å lage mat sammen er gøy.
Lunsjen er deilig og lang, mengden trøffel på raviolien er generøs. Vi har satt oss ned ved vinduet. Den delen av hotellet vi befinner oss i er en moderne utvidelse som fint akkompagnerer det klassiske.
Under oss er det et utendørsbasseng, og inni et helt spa. Etter lunsj spør jeg:
– Jeg kan svømme, og det kan jeg. Etter lunsj plasker jeg rundt i bassengene, bader i alle badstuene. Jeg blir varm til beins, drikker te og koser meg. Jeg tenker på Sisi og hennes disiplin, hennes søken etter evig ungdom og undringen over hva hun hadde sagt om dagens spa-opplevelse. Idet jeg forlater hotellet og passerer Punta Lido-hagene, lurer solen bak skyene og kaster et mykt lys over innsjøen. Seilfamilier samler våtdrakter og redningsvester. Barnas kinn er røde, de er slitne. Foreldrene koordinerer seg, snakker med venner og andre foreldre. Samhandling og
Disiplin i luften. Gardasjøen bærer fortsatt en kongelig prakt, men det som gjenstår er noe annet – du kan alltid styre vinden, men du kan aldri kontrollere den.

REISE TIL RIVA DEL GARDA
Fra Milano, 2 timer med bil. Rovereto togstasjon ligger 30 minutter fra byen.

TURISTBYRÅETS NETTSTED
Tilbyr mye informasjon og tips. Du kan også sende inn en bestillingsforespørsel her.
www.visittrentino.info/en