Tre versjoner av Krug med fellesnevneren årgang 2008 var temaet for Voyages champagneopplevelse i London. En opplevelse vi gjerne deler med deg, og en opplevelse du kan iscenesette selv.
Det er noen uker siden jeg opplevde det første gang... Krug Clos du Mesnil 2008. Jeg var forberedt på en subtil smaksopplevelse, noe stramt og sammenhengende. Men møtet mitt viste seg å være noe helt annet – det var så ensomt, så smertefullt og samtidig så vanvittig vakkert. Musikken, bildene i hodet mitt og opplevelsen der i konsertsalen i Alexandra Palace i London Da mitt første glass ble skjenket, var det noe jeg ikke var forberedt på i det hele tatt.
En invitasjon fra champagnehuset Krug om et samarbeid med den japanske komponisten Ryuichi Sakamoto landet i innboksen min. Jeg åpnet Spotify for et møte, snakket med musikkelskende familiemedlemmer og venner og innså at dette var stort. Ryuichi Sakamoto er også kjent for å ha vunnet Oscar for filmmusikken til filmen Den siste keiseren. Når jeg leser videre, finner jeg en lang og spennende kunstnerisk karriere hvor han også har hatt roller som skuespiller, pianist, produsent og sanger.
Jeg reiser til London og sjekker inn på hotellet The Standard på Kings Cross, hvor hele konseptet er litt opp ned. Der de utvendige heisene ser ut som piller og der rommet mitt har et badekar i midten. Vi har tid til lunsj nede i hotellets Library Lounge, hvor det er mat, drikke og bøker. Mange av gjestene til kveldens arrangement bor også her. Olivier Krug som kommer innom og sier hei. Han er unik i å holde familienavnet og merkevaren i tankene – over hele verden. Og denne kombinasjonen av Krug med musikk er et konsept vi har jobbet med lenge. Å la flere sanser aktiveres for å forbedre opplevelsen er det det handler om. For meg har Krug alltid vært rock'n'roll, noe som vil bli utfordret i kveld.

Lus, ugagn eller banning
Ingen parfyme, ingen leppestift, det er slik man kan oppsummere kleskoden for kvelden. Rett og slett ingen uønskede distraksjoner. Den nordiske delegasjonen blir plukket opp i en stor Mercedes-buss. Vår norske venn har kjøpt en grønn Porsche Taycan for dagen, og vi snakker om å feire. Konseptet LUS dukker opp, lunsj uten ende. Vi bestemmer oss for at KUS ville vært så mye bedre, Krug uten ende. Vi kjører gjennom et delvis mørklagt London, energiprisene er høye, og hvis det hadde vært fullstendig mørklagt ville det nok ha handlet mer om at familien er borte. Nå er det bare noen få lys på. Overflate og innhold er tanken som slår rot i meg, og jeg hører GPS-en rope ut ”Du har ankommet reisemålet ditt”.
Det er tid for en velkomstdrink, et glass selvfølgelig Krug Grand Cuvée, denne gangen av 164. utgave. En stor burgunderfarget koffert med teksten ”"Krug & Ryuichi Sakamoto"” i gull står i et hjørne av rommet. Vi er nå her for å høre hvordan Sakamoto har tolket Krugs champagne fra 2008-årgangen – et verk kalt ”Suite for Krug i 2008”. ... Nysgjerrigheten min får meg til å gå bort og åpne bagasjerommet, det er tomt. Fokuset mitt flytter seg, og jeg ser Julie Cavil, Krugs briljante vinmaker, midt i rommet. Det tar et øyeblikk før jeg våger meg frem. Julie Cavil er også forventningsfull, hun snakker om den anerkjente 2008-årgangen og været som gjorde innhøstingen perfekt. På spørsmål om hva jeg kan forvente av Clos du Mesnil, holder hun tilbake, og stemmen hennes senkes.
– Det er en vin laget av én drue, fra ett enkelt sted. Jeg hadde forventet flere, flere ord, flere forklaringer. Men i stedet leder hun samtalen inn på hvordan vinen er komponert som musikk og hvordan hun selv kan bidra til dette verket. Nå er vi imidlertid her for å finne ut hvordan Ryuichi Sakamoto tolket tre champagner: Krug Clos du Mesnil 2008, Krug 2008 og selvfølgelig Krug Grand Cuvée 164éme Edition. I den beste av verdener ville Sakamoto ha vært her i kveld, men han er under kreftbehandling, og legen hans har rådet ham til ikke å reise. Han har sendt en innspilt hilsen. Vi ser ham ved flygelet og foran datamaskinen, hvor han tolker champagnen på sin egen måte. Før det er tid for oss å dele opplevelsen, ønsker Olivier Krug oss velkommen:
– Kveldens opplevelse er en opplevelse av champagne, av champagne kombinert med musikk. Så ikke vær sjenert. Jeg kjenner de fleste av dere, og jeg vet at dere ikke er sjenerte generelt. Dere vil nå få et glass champagne, og musikken vil ta dere med på en reise. Smak på champagnen, lukk øynene og nyt opplevelsen.

Krugid En app du laster ned til telefonen din for å forbedre Krug-opplevelsen din og lære mer om huset. Skriv inn koden til flasken din og få masse informasjon om vinen og til og med musikkforslag som kan forbedre opplevelsen. Musikken Både på Spotify og på Youtube finner du Suite for Krug 2008 av Ryuichi Sakamoto. I konsertformat har settet blitt spilt i New York, London og Tokyo av 36 musikere, alle utvalgt av Ryuichi Sakamoto. Fiks vinen, fiks vennene, og kvelden er din – KYSS deg!

Solisten
Orkesteret i midten, pianoet i den ene enden, fiolinen i den andre og orkesteret imellom. Vi setter oss ned på hver side, to og to, på et bord med plass til tre glass. En trekant klinger alene i rommet. Kelnerne kommer ut og fyller glassene våre med Krug Clos du Mesnil 2008. Det er vanskelig å puste. Noen få enkle akkorder på flygelet fyller rommet. Jeg tør å lukte, en kuldegysning når meg. Kanskje sitrus, kanskje mineral.
Jeg gjør som Olivier Krug ba oss om, jeg tar en slurk. Jeg lar drinken finne sin plass i munnen min, jeg trekker inn litt luft og en følelse av ensomhet treffer meg. Stram, selvinnlysende og helt alene, dette er en drink som garantert vil fortsette å utvikle seg. Noen dreier på det instrumentet der små riskorn lager lyden av regn, og jeg blir transportert til stedet der Chardonnay-druene som nå har landet i glasset mitt en gang vokste. Akkurat nå regner det kanskje der. Det er litt vanskelig å finne de riktige ordene, denne champagnen er ikke enkel, den er ikke lett å drikke, men her er den en helt selvinnlysende introduksjon. Når jeg senere leser om vinen, synes jeg beskrivelsen er: elegant, meislet, silkemyk og generøs. En fin oppsummering av denne solisten.

Det lille ensemblet
Det er på tide at flere musikere tar plass, det lille orkesteret. Her møter strykerne oss og tonene er mykere. Flygelet, fiolinen, vi svever fremover. Melankoli løfter seg. Vi får servert Krug 2008, med kallenavnet Classic Beauty, som inkluderer alle de tre druene som finnes i en champagne: chardonnay, pinot noir og pinot meunier, hvorav 53 prosent er pinot noir, noe som bidrar til at vinen allerede er både generøs og fyldig.
Det er et mellomspill. Vakkert og pirkende, jeg lukker øynene og endrer humør. Vakkert, engasjerende og tankefullt uten at jeg faller i grøfta. Det er på tide å ta inn rommet og alle musikerne, hvorav noen fortsatt sitter og venter på å få sin del i kveldens opplevelse. Champagnen har også et større register, og det er alltid gøy å lete etter smaksnoter. Brød, sitrus og epler er selvfølgelig der, men også nøtter og en fin mineralitet. På egenhånd er tonene enkle, men tolket i musikk utvider de opplevelsen. Nam.

Orkesteret
Klokken ringer, og den tredje flasken – den som er fundamentet for alt Krug har å by på – helles i glassene våre, og det er på tide at hele orkesteret inviteres inn – i både ørene og glassene våre. Arrangementet har invitert til ordvridningen: ”Seeing Sound, Hearing Krug”, som vi nå gjør. Krugs Grand Cuvée er akkurat det den sier, en blanding av forskjellige viner, ikke bare fra ett år, men en miks av både druesorter og årganger. Enkelt sagt, en flerårgang, av den mer komplekse typen.
Joseph Krug, grunnleggeren av Krug, hadde en visjon om å skape en virkelig god champagne hvert år, ikke bare i årene hvor innhøstingen var optimal. Han ønsket å skape en kompleks champagne ved å blande forskjellige druer fra forskjellige år, noe huset har gjort siden 1843. For å vende tilbake til musikken, handler det fortsatt om å velge ut musikerne og instrumentene som skal inkluderes i komposisjonen, både i flasken og på scenen. Og akkurat som vinen inviterer musikerne nå også til en opplevelse i et større format. Det lykkelige liv er her, med vakre toner, med dybde og kompleksitet. Konserten er over, og et nytt teppe går opp – det dekkede bordet.

Smakkombinasjoner
Her venter alle tre champagnene på å bli kombinert med et deilig måltid: Clos du Mesnil 2008 med tunfisk, Krug 2008 med hummer og Grand Cuvée 164ème Edition med perlehøne med trøfler. Den er vanvittig deilig, vakkert presentert, og rett overfor meg sitter Manuel Reman med den fine tittelen Président de champagne Krug. Etter en liten prat om alt og opplevelsen i kveld, legger jeg merke til de tre glassene hans. Det er det tredje han ser ut til å foretrekke. Jeg bare spør.
–Min absolutte favoritt er Krug Grand Cuvée, den er kompleks og en champagne jeg aldri blir lei av. Den passer til alt!
Versjonen av Grand Cuvée som vi fikk i glassene våre i løpet av kvelden er den 164. utgaven, en blanding som inkluderer 127 viner fra 11 forskjellige årganger, den yngste fra 2008 og den eldste fra 1990. Smaksmessig er dette en kompleks vin hvor du oppdager nye lag og nye smaker med hver slurk. Marsipan, nøtter, sitrus, honning… Når det gjelder mat, passer vinen til nesten alt, fra det enkle til det mest komplekse.
Middagen har vært storslått, men overskygges av Ryuichi Sakamotos vanvittig vakre musikk. Det er på tide å bryte opp. Ved nabobordet har Janet Jackson sittet hele kvelden med sitt selskap. Når det er på tide å stå opp, er mange ”starstruck” og vil ta en selfie med henne med en gang. Selv skulle jeg gjerne ha tatt en selfie med Julie Cavil, men det får vente til en annen gang. Uansett takker jeg henne for en fin opplevelse før vi drar tilbake til hotellet.
Etter å ha hatt litt tid til å fordøye opplevelsen min, står jeg fortsatt fast ved at Krug kan være rock'n'roll – men også så mye mer.
