Ifølge oss er Hammarskjöld den beste og viktigste filmen på kino akkurat nå. Med sitt engasjement og tro på å løse konflikter på fredelig vis, drømmer vi om at Hammarskjöld skal inspirere dagens politikere.

I rollen som Dag Hammarskjöld er Mikael Persbrandt med og forteller en viktig historie. En historie om diplomati og om rettferdighet, en historie som i dag er mer aktuell enn noensinne.

Så jeg hadde litt tid til å venne meg til tanken, men det blir forbannet hektisk når man skal i gang og forberede seg og hvilke valg man skal ta og hvor nøyaktig man skal være, hvor streng i kroppsholdning og lignende.

Mikael Persbrandt er utvilsomt en av våre største og mest etablerte skuespillere. Med over 100 filmer og TV-serier i bagasjen, samt utallige teateropptredener, er han nå aktuell i kanskje sin største rolle hittil. I kinofilmen Hammarskjöld, som har premiere på juledagen, ser vi ham i hovedrollen som Dag Hammarskjöld, FNs svenske generalsekretær som døde under mystiske omstendigheter i Nord-Rhodesia i 1961. Filmen er en tett politisk thriller, samtidig som den er et personportrett av mennesket Dag Hammarskjöld, hans tvil, overbevisning og voksende lengsel etter et vanlig liv. VOYAGE møtte Mikael Persbrandt via Zoom for å få vite mer om mannen og filmen.

Gratulerer, for en fantastisk bra og interessant film, du gjør rollen som Dag Hammarskjöld helt suverent. Føler du et ansvar når du spiller en velkjent person som har levd i virkeligheten?
– Ja, det er et visst ansvar. Det var med letthet jeg hoppet over å være glad for å få rollen til å direkte begynne å bekymre meg for utførelsen. Slik er det ofte i mitt yrkesliv, at jeg blir bekymret for hvordan jeg skal – som i dette tilfellet – gjøre en ikonisk rockestjerne som Dag Hammarskjöld rettferdighet. Men det var en veldig spennende jobb og jeg gjorde en ganske grundig forberedelse før jeg begynte å filme.

Det er nok ofte slik at man påtar seg nye oppgaver og deretter tenker ‘oi, nå må jeg utføre jobben også’, men på en eller annen måte får man det gjort fordi det er slik man utvikler seg.
– Ja, slik er det nok. I dette tilfellet var det en såpass spennende oppgave, og jeg hadde kontakt med produsent Patrick Ryborn og regissør Per Fly som jobbet med denne filmen i ni år. Han forberedte alt før det fantes en finansiell plan for produksjonen, og jeg var med på toget de siste tre, fire årene. Så jeg hadde jo litt tid på meg til å venne meg til tanken, men det blir like fullt hektisk når man skal sette i gang og forberede seg, og hvilke valg man skal ta og hvor nøyaktig man skal være, hvor stringent i kroppsholdning og lignende.

Hvordan så samarbeidet deres ut før selve innspillingen startet?
– Jeg rakk å lese et par manusversjoner før, og så hadde jeg og Per noen møter og improvisasjoner og andre forberedelser som jeg var litt uvant med. Det handlet mye om en måte å gå på, en måte å forholde seg på som da skulle tegne hans byrde, hans posisjon, hans klassetilhørighet og så videre. Og det der kokte jeg ned til, så jeg vet ikke hvor mye av de improvisasjonene jeg hadde igjen da vi begynte å filme, men jeg hadde det i ryggmargen, om man kan si det sånn.

Finnes det en fellesnevner mellom deg og Dag Hammarskjöld?
– Jeg prøver alltid å finne fellesnevnere, og i dette tilfellet tenkte jeg at jeg kunne se og ønsket å skildre statsmannen, utøveren, som står i orkanens øye i verdens sentrum kontra ensomheten i leiligheten sin i New York sammen med butleren og den lille apen. Det tror jeg var en ganske klok fellesnevner. Jeg kan kjenne meg igjen i det. Jeg har også hatt lignende opplevelser når jeg står på scenen og foran kameraer, og følt at det er her jeg lever, det andre er et ukjent stort spørsmålstegn og bare en venting på neste forestilling eller neste filmdag. Så jeg tror at jeg fant en vinkling som jeg tror blir gjenkjennelig for et større publikum.

Det er veldig god timing med denne filmen, da vi lever i en tid hvor vi kunne trenge litt flere Dag Hammarskjöld.
– Ja, det er vel ikke uten at man tenker at en Olof Palme eller en Dag Hammarskjöld ville trengs i dagens Sverige og i verden. Det er ikke spesielt gøy å lese nyhetssidene i den situasjonen vi lever i akkurat nå. Fortell litt om hvor dere spilte inn filmen. – Nesten hele filmen, 80 prosent, ble spilt inn i Cape Town i Sør-Afrika, og resten av tiden var vi i Sverige, på Österlen blant annet. Vi var cirka åtte uker i Sør-Afrika og deretter et par uker på Österlen. Sør-Afrika var spesielt, de har et blomstrende filmliv og en veldig fin filmstudiokultur der nede. Det er mange amerikanske og europeiske filmer og TV-serier som spilles inn der nede, og det er vel fordi de har hatt gode skattefrie ordninger, noe jeg antar at de fortsatt har. Det var kjempefint, det gikk an å late som at vi var i New York i de eksteriørbildene av New York.

5 raske 

Mikael Persbrandt… 
... ser på: “Jeg liker å se på film og TV sammen med de eldste sønnene mine. Vi har sett The Walking Dead nå. Ellers prøver jeg å skolere dem i film også, så jeg prøver å vise dem kvalitetsfilm som f.eks. Gudfaren, for å få dem til å tåle scener som er lengre enn tretten sekunder. Jeg så nylig The Bear, en serie som er dritbra med mange gode hovedroller. Jeg blir glad når jeg ser godt skuespill.” 
… leser: “Jeg leser egentlig bare manus, jeg har noen bøker som jeg vet at jeg skal lese. De ligger fremme og venter på meg.” 
… lytter til: “Jeg hører på gammel musikk som for eksempel Rolling Stones, Bob Dylan og Nick Cave.” 
... feirer: ”Jul på gården og nyttår i Frankrike.” 
… smultronställe: “Det er en fiskerbod på Gotland som jeg elsker.”

Jeg ser gjerne på meg selv. Det finner jeg ikke så stor glede i. Jeg skal gå på denne premieren. Jeg pleier ikke å ville se meg selv, men denne filmen vil jeg se på premieren.

Har du noen reisetips for Sør-Afrika, eller har det bare vært jobb når du har vært der?
– Jeg har laget tre eller fire filmer i Cape Town og Johannesburg opp gjennom årene, og jeg har også filmet i Kenya. Afrika er en fantastisk kontinent. Det er mye å oppleve. Det finnes safari, havet, fjellene og mye annet, men jeg har jo bare vært der og jobbet, så jeg er ikke den beste til å anbefale turistting. Jeg har bare reist mellom hotell og filmstudioer.

Hva har du på gang fremover? Noe du kan avsløre?
– Nei, dessverre. Vi har to produksjoner på gang, og det er TV-serier, og det er ikke i Sverige, men mer enn det kan jeg ikke si for øyeblikket. Jeg skal også på teaterturné. Jeg har sammen med teaterprodusenten Agneta Villman hatt Maximteatern. Teateret har vi fortsatt, men uten lokaler, vi er Maxim in Exile. Vi skal ut og feire 10-årsjubileum med August Strindberg-stykket Dødsdansen. Vi skal turnere tidlig neste år, og slipper billetter i november.

Hvis du sitter og ser på TV en kveld og en film du er med i dukker opp, ser du på den da eller skrur du den av?
– Jeg liker gjerne å se på meg selv. Det finner jeg ikke så stor glede i. Jeg skal på denne premieren. Jeg liker vanligvis ikke å se meg selv, men denne filmen vil jeg se på premieren. Jeg synes at det er en bra film og jeg er glad over arbeidet vi har gjort. Jeg håper at filmen finner sitt publikum, jeg synes at den trengs i dag. Det ville vært veldig morsomt om den finner veien til et yngre publikum også. Diskusjonen rundt filmen trengs, og stoltheten som svenske over at vi har hatt en slik statsmann som for de fleste er glemt. For de fleste er han bare en person som finnes portrettert på 1000-lappene. Vi får se hvilket liv filmen får når den går opp her i Sverige på juledagen og deretter skal den jo få en internasjonal premiere litt senere.

Hva er den mest bisarre eller overraskende måten du har blitt gjenkjent på når du har vært ute og reist?
– Jeg ble ganske overrasket da jeg, ikledd både caps og solbriller, syklet i Cannes og en hel turistbuss med franske skoleelever stoppet og begynte å rope. Jeg forsto ingenting før jeg innså at de hadde sett meg i Sex Education. Jeg ante ikke at den serien hadde blitt så populær i Frankrike. Jeg har opplevd lignende ting tidligere, så det er ikke så uvanlig. Men i det tilfellet ble jeg overrasket fordi vi har hatt et bosted nede i Frankrike, og jeg har syntes at det har vært et fristed. Men det føltes som om det var kjørt da – selv om jeg hadde briller og caps.

Du får finne på noen andre forkledninger fremover.
– Det er jo dumt at vi som blir gjenkjent tror at vi blir det mindre om vi har solbriller og caps. Jeg har forstått at det kan ha motsatt effekt, sier han og ler.

Har du selv møtt noen du beundrer og mistet munnkurven?.
– Nei, jeg vet ikke. Jeg begynte jo så tidlig og fikk jobbe sammen med alle de store skuespillerne på Dramaten. Jeg var bare 19 år og fikk jobbe med Jarl Kulle og alle sammen. Men… jeg traff på Mickey Rourke i New York en gang, og da fikk jeg en liten følelse av hvordan det er å gå bort til noen og stamme frem at man gjerne vil ta dem i hånden og si at de er flinke, liksom. Det var litt spesielt, jeg forstår hvordan det føles når man skal prøve å få frem en kompliment.

Hva gjør du når du ikke jobber, eller jobber du kanskje hele tiden?
– Jeg jobber mindre og mindre. Jeg synes det er fint å ha fri. Vi bor på en hestegård, og der er det alltid mye å gjøre. Jeg kjører hjullaster, kjører hestemøkk, reparerer gjerder og fikser. Og så maler jeg bilder, og så driver jeg litt med bil- og motorsykkelracing på internasjonale baner.

Hvor mange hester har dere?
– Fem eller seks, tror jeg, og noen innkvarteringer også. Mye dritt blir det. Så jeg har alltid noe å gjøre. Jeg sitter ikke stille særlig ofte, så jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg satt i en leilighet i byen når jeg var ledig. Da ville jeg sikkert bare gått ut på byen og sett idiotisk ut i et gatehjørne, så jeg er glad jeg har gården når jeg ikke jobber.

Trener du for å holde deg i form, i tillegg til å fjerne hestemøkk?
– Ja, jeg prøver å holde meg i gang og trene litt her og der. Jeg har fordelen av å ha en jobb der man ikke trenger å pensjonere seg hvis man har lykken å fortsette å få tilbud om roller, så jeg gjør som mine eldre kolleger og fortsetter til jeg detter av pinn.

Du driver också företag, berätta lite om det.
– Jeg kan ikke påstå at jeg jobber med forretninger direkte, firmaet mitt leier bare ut meg, så det er jo en mer eller mindre vellykket forretningsidé. Jeg har også mitt maleri i firmaet. Jeg stiller ut på Ålands kunstmuseum neste september. Det er forretningsdriften, det andre er hobby. Selve driften på gården er ingen strålende forretningsidé, men det er et ganske godt liv.

Et godt liv er viktigst.
– Jeg er ingen entreprenør i sjelen, jeg er egentlig bare skuespiller, og det er fullt opp med det.

Mikael Persbrandt

Alder 60.
 
Familie Samboen Sanna Lundell, tre sønner og bonusdatter. 

Bor: På en gårdsbruk noen mil sør for Stockholm, med flere hester, hunder, katter og høner. 

Yrke: Skuespiller og kunstner. 

Karriere i korte trekk: Studerte kunst og dans. Som 19-åring hadde han sin første skuespillerrolle på Dramaten i en oppsetning av Kong Lear under regi av Ingmar Bergman. Mest kjent for rollen som politimannen Gunvald Larsson, som han spilte i 31 Beck-filmer mellom 1997 og 2016. Mikael har medvirket i rundt 100 filmer og TV-serier, både i Sverige og internasjonalt. Han spilte en av hovedrollene i Susanne Biers Hævnen (2010) som vant en Oscar for beste fremmedspråklige film. Han gestaltade Beorn i Peter Jacksons Hobbiten: Smaugs ødemark. Han har blitt tildelt to Guldbagger for beste mannlige hovedrolle: Mig äger ingen (2013) og Maria Larssons eviga ögonblick (2008). Han har også blitt Guldbagge-nominert fire ganger, for Dödlig drift (1999), Alla älskar Alice (2002), Bang Bang Orangutang (2005), Stockholm Östra (2011) og Tårtgeneralen (2019). Han ble tildelt Ingmar Bergman-prisen i 2005. Mikael har også en omfattende teaterkarriere med store roller blant annet på Dramaten, Teater Galeasen og Maxim i Stockholm. 

Aktuelt: Spiller hovedrollen i filmen Hammarskjöld, som får premiere over hele Sverige på julaften. Danske regissøren Per Fly (Monica Z) står for regien i filmen om FNs svenske generalsekretær Dag Hammarskjöld som døde under mystiske omstendigheter i Nord-Rhodesia i 1961. Filmen er en tett politisk thriller, samtidig som det er et personportrett av mennesket Dag Hammarskjöld, hans tvil, overbevisning og voksende lengsel etter et vanlig liv. Aktuell med Sverigeturné av Dødsdansens 10-årsjubileum med start 10. januar i Göteborg, som deretter fortsetter i andre byer i februar og mars 2024.