DRØMMEN OM EN LUKSURIØS OG ROMANTISK TOGREISE GÅR TIL VIRKELIGHET OMBORD PÅ COSTA VERDE EXPRESS. VI ER IKKE BARE INVITERT TIL EN TOGREISE LANGS SPANIAS GRØNNE KYST, COSTA VERDE, MEN OGSÅ TIL EN PERLE AV OPPLEVELSER TIL UTVALGTE STEDER LANGS REISEN. PLUSS LOKALT PRODUSERT MAT OG DRIKKE I OVERFLØD, FØR VI SOVNER UNDER NYOPPREDDE LAKEN.
VÅR RUTE ER IKKE MER ENN 581 KILOMETER, SOM TAR OSS GJENNOM GALICIA, ASTURIAS, CANTABRIA OG BASKERLANDET. SELVE SEG KUNNE GJENNOMFØRES PÅ BARE NOEN FÅ TIMER, MEN DA VILLE OPPLEVELSEN VÆRT EN HELT ANNERLEDES.
Å REISE MED TOG er noe som tiltrekker seg stadig flere i dag. Toget er ikke bare en transportform, men også et reisemål og en opplevelse i seg selv. Her på den nordlige kysten av Spania har El Transcantabrico-toget drevet frem i moderne stil siden 1980-tallet. Vårt tog Costa Verde Express er et tog i samme ånd, men har bare vært på skinnene i noen få år siden vognene ble modernisert og oppgradert i klassisk stil. Denne togreisen er en unik opplevelse som vil ta oss fra Santiago de Compostela til Bilbao på seks dager. Ruten vår er ikke mer enn 581 kilometer, som tar oss gjennom Galicia, Asturias, Cantabria og Baskerland. Det kunne vært gjort på bare noen få timer, men da ville opplevelsen vært helt annerledes. La oss starte fra begynnelsen i Galicias hovedstad, Santiago de Compostela, stedet som for andre, les pilegrimer, er selve målet. Vi ankom selv byen sent i går kveld og har bodd på et loftsrom på et hotell i nærheten.
Til lyden av festende pilegrimer sovnet vi, og neste morgen rullet vi bagasjen over de regnvåte brosteinene mot hovedtorget, Plaza del Obradoiro. Her går vi inn på Parador de los Reyes Católicos, et 5-stjerners Parador, for å sjekke inn og møte våre medreisende. Sammen legger vi deretter ut på en guidet byvandring. Vi starter der vi er, på Hostal dos Reis Católicos, som har vært et senter for pilegrimer siden 1512. Både sykehus og overnatting ble tilbudt her. I den andre enden av torget ligger katedralen med sine to 75 meter høye tårn.
Selve bygningen er storslått, men den er mest kjent for apostelen Jakobs relikvier. Det er hektisk inne i katedralen, og vi er mange. Hvert år avslutter rundt 200 000 pilegrimer reisen sin her. Tanken som slår meg er at det burde være forbud mot mobiltelefoner og kameraer inne, da ville vi kunne se og oppleve mer. Vi stiller oss i kø igjen for å komme nær statuen av Jakob bak alteret. Etter skikk skal han omfavnes og kysses. Leppene mine møter metallet, og øyeblikket er over. Etter en 4-retters lunsj setter vi kursen mot toget vårt.
FOTO: TURISME I GALICIA
DAG 1 SANTIAGO DE COMPOSTELA TIL VIVEIRO Vi går ombord på en mer luksuriøs buss, dette er en del av konseptet og vil følge oss på hele reisen. Toget stopper på plattformen i Ferrol. Vi blir møtt av personalet som ønsker oss velkommen, og vist inn i en av de fire loungevognene hvor den godt avkjølte cavaen helles i glassene våre. De skåler alle for hver og en av oss, vognen fylles av klirring og forventning idet toget ruller av gårde. Inne i kupeen venter bagasjen vår, så alt vi trenger å gjøre er å pakke ut. Heng ut og lene oss tilbake. Selve kupeen inneholder en seng med utsikt gjennom et stort vindu i fotenden, et privat bad med toalett og dusj.
Vi har tid til å nyte utsikten en stund før vi ankommer vårt første stopp, byen Viveiro. Byen er godt kjent blant spanjoler, og er en av de livligste kystbyene. Tidlige bosetninger av både keltere og romere har blitt funnet her, og vikingene kom også hit. Det som skiller seg ut mest i dag er de vakre hvite glassverandaene, bygget for å slippe inn så mye lys som mulig i huset. Regionen her er våtere, kaldere og har mindre sol enn andre spanske regioner. Verandakonstruksjonen gjør det mulig å få inn så mye lys og varme som mulig. Vi går tilbake til toget for å spise vår første middag. Konseptet for både lunsj og middag tilbyr 4-retters måltider og vin, alltid med lokale påvirkninger. Toget parkeres på stasjonen, og natten venter.
i de kommende dagene. Toget setter fart, og i morges spiser vi frokost mens vi reiser langs kysten. I dag står også en svømmetur i Atlanterhavet på programmet. Toget stopper, og det er tid for en utflukt. Det at vi har vår egen ”egen” buss gjør at programmet går knirkefritt, samtidig som vi virkelig får sett mange av stedene vi ellers bare ville passert. Vi stopper og tar en titt på utsikten over byen Ribadeo, som en gang var en viktig handelsby. Men før vi kommer dit, er det tid for en svømmetur på den unike stranden Las Catedrales.
En strand der fjellformasjonene er huleformede, stedet er unikt og godt besøkt, godt besøkt til det punktet at det er innført et tak på hvor mange besøkende som har lov til å komme hver dag. Som en ”vanlig” bader må du bestille billett på forhånd for å være en av de 4800 besøkende i dag. Nede på stranden møter vi Atlanterhavets bølger. Litt kjølige og boblende, legger jeg merke til idet jeg hopper i den ene etter den andre. Wow! Dette er fantastisk. Vårt neste stopp er et besøk til Ribadeo.
Vi får et kart og noen tips før vi i små grupper legger ut på oppdagelsesferd. Flere av oss møtes på torget der det er marked i dag. Her finner vi blant annet ferskfangede østers og lokalt brygget øl. Susanne fra Tyskland bestiller en øl som hun nyter i store slurker. Selv lar jeg noen østers gli ned. Mmm for en dag! Det er på tide å lene seg tilbake til dagens 4-retters lunsj, på en Parador i byen, før vi går tilbake til toget.
Å spise så mye og så lenge er en utfordring i starten. Men man kan venne seg til det. Det er imidlertid ikke helt galt å hvile litt i kupeen etterpå. Dagen avsluttes med nok et 4-retters måltid, og etter dette blir vi spandert på litt piano i en av barvognene. Toget parkerer for natten på stasjonen i Oviedo, ikke helt ideelt, her trenger man ørepropper for å kunne sove. Dette stoppet er planlagt endret til neste sesong, det er et spørsmål om tillatelse.
DAG 2 VIVEIRO TIL OVIEDO Neste morgen klokken åtte vekker personalet oss ved å gå langs den smale korridoren utenfor kupeene våre, mens de ringer med en skoleklokke. Jingle-jingle. Det er en hyggelig måte å våkne på. Costa Verde Express har 23 luksuriøse kupeer med plass til maksimalt 46 passasjerer. På reisen vår reiser mange på egenhånd, og derfor er vi en liten gruppe som vil bli godt kjent med hverandre i løpet av de kommende dagene.
Toget setter av gårde og i morges spiser vi frokost mens vi reiser langs kysten. I dag står også en svømmetur i Atlanterhavet på programmet. Toget stopper og det er tid for en utflukt. Det at vi har vår egen ”egen” buss gjør at programmet går knirkefritt samtidig som vi virkelig får sett mange av stedene vi ellers bare ville passert.
Vi stopper og nyter utsikten over byen Ribadeo, som en gang var en viktig handelsby. Men før vi kommer dit, er det tid for en svømmetur på den unike Las Catedrales-stranden. En strand der fjellformasjonene er huleformet, stedet er unikt og godt besøkt, godt besøkt til det punktet at det er innført et tak på hvor mange besøkende som er tillatt hver dag. Som ”vanlig” badegjest må du bestille billett på forhånd for å være en av dagens 4800 besøkende.
Nede på stranden møter vi Atlanterhavets bølger. Litt kjølige og boblende legger jeg merke til idet jeg hopper i den ene etter den andre. Wow! Dette er fantastisk. Neste stopp er et besøk til Ribadeo.
Vi får et kart og noen tips før vi i små grupper legger ut på oppdagelsesferd. Flere av oss møtes på torget der det er marked i dag. Her finner vi blant annet ferskfangede østers og lokalt brygget øl. Susanne fra Tyskland bestiller en øl som hun nyter i store slurker. Selv lot jeg noen østers skli ned.
Mmm, for en dag! Det er på tide å lene seg tilbake for dagens 4-retters lunsj på en Parador i byen, før vi går tilbake til toget. Å spise så mye og så lenge er en utfordring i starten. Men man kan venne seg til dette også. Det er imidlertid ikke helt galt å hvile litt i kupeen etterpå. Dagen avsluttes med nok et 4-retters måltid, og etter dette blir vi spandert på litt piano i en av barvognene. Toget parkerer for natten på stasjonen i Oviedo, ikke helt ideelt, her trenger man ørepropper for å kunne sove. Dette stoppet er planlagt endret til neste sesong, det er et spørsmål om tillatelse.
DAG 3 OVIEDO TIL LLANES Jingle-jingle, klokkene ringer og det er på tide å stå opp. Dagens utflukt tar oss til Gijón og det praktfulle Universidad Laboral de Gijón. Dette var en gang en skole og et hjem for barna til gruvearbeidere i området, hvorav mange var foreldreløse.
Bygningen ble bygget på midten av 1950-tallet og regnes i dag som den mest arkitektonisk betydningsfulle i Asturias. Nok en 4-retters lunsj, og tilbake til toget for en kort siesta. Før det er på tide å dra, har vi tid til en kort byvandring i Oviedo. Det er mye å se, så dette er bare en smakebit, men vi har tid til å kjøpe både en en eske med moscovitas fra Confitería Rialto, og noen kjeks i en pose å gnage på, rumper.
Moscovitas er en tynn, delikat mandelkake med litt sjokolade, nam! Vi kommer tilbake til toget, og det er på tide å dra. Det er viktig å komme seg på toget i tide, ettersom toget stort sett går på enkeltspor, og trafikkplanleggingen må styre trafikken. Det svaier rytmisk mens toget trasker fremover, gjennom smale tunneler, inn i frodige marker ved solnedgang.
Vi parerer togets rytme mens vi går gjennom den smale Korridorene for å komme til restaurantvognen. Hvite linduker og klirrende glass. Å spise mens toget beveger seg er spesielt, kvaliteten på maten er høy og med tanke på det lille kjøkkenet enda mer imponerende. Vi somler, toget ankommer Llanes og parkerer på plattformen for natten.
DAG 4 LLANES TIL CABEZON DE LA SAL Klingeli-klingeli, nok en morgen våkner vi, klare for et nytt eventyr. På programmet i dag står en tur til Picos de Europa, som er Spanias største nasjonalpark. Reisen opp i fjellene går langs smale, svingete veier der en ku nå og da får oss til å stoppe. Det er fantastisk, skyene ligger tunge og tåken svever under. Besøket vårt begynner med et besøk i den hellige grotten i Covadonga hvor vi tenner et lys. Grotten er naturlig og var opprinnelig ikke et kristent sted, men det var her de kristne beseiret den muslimske hæren, et slag som regnes som begynnelsen på kristendommens innføring i Spania.
Vi blir værende her oppe, og skyene sprer seg. Vi ser helt ned til den innsjøen. Her i Covadonga produseres det også cider, og guiden vår viser hvordan man heller den på klassisk vis. Avstanden mellom glasset og flasken skal være maksimal, prikk i glasset og opp med ciderstrålen, det skummer i glassene og det smaker skikkelig godt. Det er en treningsøkt! Dagens lunsj skiller seg ut, og serveres på Michelin-restauranten Corral del Indianu i Llanes. Den er deilig, leken og vakker. Vi har tid til en kort tur inn til byen før vi går tilbake til toget.
Det er nedtelling – det er nesten på tide at vi møter søstertoget vårt El Transcantabrico. Det er et enormt oppstyr på plattformen, personalet klemmer hverandre, vi passasjerene titter nysgjerrig på hverandre. Øyeblikket er kort, og det er avgangstid.
Til middag serveres ravioli med svarte trøfler, og en kvinne går rundt bordene og spiller fiolin. Enda verre! Toget ruller videre til Cabezón de la Sal – hvor vi stopper for natten.
DAG 5 CABEZÓN DE LA SAL TIL SANTANDER Hver kveld, under middagen, har vi blitt servert morgendagens program for å være forberedt. I dag har vi litt ekstra kulturfokus, og vi starter i hulene i Altamira i byen Santillana del Mar i den kantabriske regionen. Disse hulene regnes som et verdensarvsted av UNESCO og ble oppdaget i 1879. Utgravninger viste at hulen var bebodd så tidlig som 33 600 år før Kristus. 930 hulemalerier er funnet her, som dateres mer enn 10 000 år tilbake i tid. De vanligste motivene er dyr, og av og til mennesker, ofte i form av jegere.
Jeg skulle gjerne ha blitt her lenge og lært mer, men det får bli en annen gang. Vi har litt tid til å rusle rundt i byen Santillana del Mar. Det er mange butikker som selger suvenirer og cideriaer, siderhus, her. Lavvannet betyr at det er mulig å gå langs stranden, så vi tar den stien bort mot en annen lunsj.
Tanken slår meg – vi blir virkelig bortskjemt for tiden. Jeg snakker med et par som er med på turen, de feirer 50 års ekteskap, og er nå i Europa for å møte begge barna sine og for å nyte denne turen. Etter lunsj er det tid for nok en togreise, denne gangen til Santander. En bytur og en middag i byen, for en gangs skyld. Årsaken viser seg å være at personalet har arrangert en avslutningsfest for oss om bord. Latter, spill og underholdning avslutter turen. Vi blir værende, tiden har flydd så fort.
FOTO: CHRISTOPHER-WILLAN
DAG 6 SANTANDER TIL BILBAO Toget starter allerede før vekkerklokken ringer. Klingeliklingeli, det føles litt trist å våkne opp slik for siste dag. Vi pakker sammen, spiser frokost og sier farvel til toget og våre fantastiske ansatte. Vi avslutter på en høy tone, et besøk til Guggenheim-museet står på programmet. Et fantastisk museum hvor kunst gjør meg glad. De som ikke har tid til å gå inn kan se fra utsiden blant annet Louise Bourgeois' ni meter høye edderkopp Maman og Jeff Koons' blomstrende valp. Inne venter en fin samling av innkjøpte verk og installasjoner, Richard Serras The Matter of Time er en av mine favoritter.
Under besøket vårt fikk vi også oppleve en større kollektivutstilling av Yayoi Kusama, som nylig har vært litt mer aktuell i form av samarbeid med Louise Vuitton der hun satte prikker på deres ikoniske vesker. Her setter hun prikkene sine på helt andre ting. Og her avslutter jeg min fantastiske reise med å sette.
BESTILL EN REISE: Turen finner sted mellom mai og oktober, og går mellom Santiago de Compostela og Bilbao, eller i motsatt retning. Prisen for 2 personer i 6 dager, inkludert alt, er 9 000 euro. www.trencostaverdeexpress.co