Å VÆRE FORBEREDT PÅ HVA EN DESTINASJON ER SOM SØR-KOREA HAR Å BY PÅ ER SANNSYNLIGVIS UMULIG. UANSETT HVOR MYE DU HAR LEST FØR OG HVOR MYE K-KULTUR DU
MARINERT INN, VIL OPPLEVELSEN VÆRE MER ENN ALT DET.

MIN VEI GJENNOM SØR-KOREA tar meg den klassiske ruten; fra Seoul, til Busan og ut til øya Jeju-Si. Til slutt sjekker jeg inn for en Tempelopphold i Baekyang hjemme hos munken Jeong Kwan.
Suksess er sentralt for Korea, idoler, avhoppere, kontrastene er store og drømmene er mange i landet med sin brutale historie, vakre natur og fantastiske templer, det er vanskelig å ikke bli berørt. La oss reise, vi skal surfe på den koreanske bølgen, som for tiden er landets offisielle slagord.

Jeg lander på Incheon lufthavn og blir møtt av dagens kjøreguide, Mister Park. Parkeringshuset der han har parkert bilen sin er enormt, og det tar nesten en halvtime før bilen blir funnet. Dette blir min introduksjon til å forstå storbyen vi nå er på vei inn i. I Seoul I storbyområdet bor 26 millioner av Sør-Koreas 51,7 millioner innbyggere i et område som er litt større enn dobbelt så stort som Sverige. Det tar ikke lang tid før en sikkerhetsalarm klikker inn på telefonen min. Grensen til Nord-Korea er 300 kilometer unna, og ballonger med søppel er det advarselen handler om akkurat nå.

PÅ ET ØYEBLIKK
Vi kommer raskt inn i en diskusjon om landets historie og hvordan det er i dag. Det viser seg at alle jeg møter har mange historier å fortelle. Hvis det er to epoker du bør huske, så er det: Joseon-dynastiet, som varte fra 1392 til 1897, da de fleste av de vakre palassene og fantastiske templene ble bygget. Og Koreakrigen, som varte fra 1392 til 1897. 1950–1953, hvoretter landet ble delt inn i nord og sør. Det tar oss en stund å nå Seoul Tower, som er vårt første reisemål for dagen.

Å stå opp for Namsam-fjellet er et alternativ, men vi velger å ta taubanen. Her oppe har vi siden 1980 funnet det 236 meter høye TV-tårnet hvor vi tar heisen opp. Vi får en 360-graders utsikt og tar et bilde. Det er fascinerende å se hvordan de høye hvite bygningene brer seg utover, og hvordan naturen ruver opp langs fjellveggene imellom. Å gå opp hit om kvelden er spesielt populært blant forelskede par. Tårnet er også opplyst om kvelden, på en klar dag er tårnet blått, hvis tårnet er rødt er det et signal om at luftforurensningen er høy. Trafikken beveger seg sakte. Jeg er fascinert av alle skiltene med sine runde tegn, og Mister Park forteller oss om hvordan det enkle koreanske alfabetet Hangul tok form på midten av 1400-tallet, under Joseon-dynastiet.

MICHELIN UTMERKET SUPPE
Vi ankommer restauranten i Jung-gu, det sentrale distriktet, hvor vi skal spise lunsj. Ginseng kyllingsuppe, eller Goryeo Samgyetang som det kalles, er spesialiteten som har tiltrukket folk hit siden 1960. I hver bolle med suppe er det en hel liten kylling og en ginsengrot.

– Tradisjonelt sett skal ikke kyllingen være mer enn 30 dager gammel i denne suppen, men i dag er ikke reglene like strenge, sier herr Park.

Den er supergod, og kyllingen er mør og faller fra hverandre når vi blander den rundt i bollen. Suppen har også blitt tildelt, hva jeg kan se, sju Bib Michelin-priser de siste årene. Suksessen fortsetter, og det finnes enda en restaurant i Gwanghwamun. Etter dette er det tid for innsjekking kl. Lotte World Hotel som ligger i Jamsil-området på sørsiden av Han-elven og med Seokchon-sjøen rett ved siden av. Hotellet er 5-stjerners, så det er nok, luksuriøst og storslått. Rommet mitt har også utsikt over byens høyeste bygning, Lotte World Tower, 555 meter høy, hun er for tiden den sjette høyeste i verden.

Lotte tilbyr også: Lotte Mall, Lotte Aquarium og Lotte World. Jeg innrømmer at jeg savnet Lotte, som er landets fjerde største selskap målt i størrelse, med de tidligere posisjonene holdt av Samsung, LG, Kia & Hyundai og SK, et selskap som jobber med energi og naturgass. Når jeg skal kjøpe en pakke tyggegummi litt senere, er den også laget av Lotte. Jeg avslutter dagen i restaurantdelen av hotellets kjøpesenter, og setter meg ned ved et samlebånd hvor sushiretter sirkulerer. Jeg ser, velger og bestiller på et Samsung-nettbrett. Deilig, enkelt og hyggelig. Paret ved siden av meg viser frem favorittene sine, og ut fra antallet tomme tallerkener kan man se at de liker det som serveres.

Når solen går ned, forsvinner skogene i Dalmaji-åsene i det fjerne, og de glitrende lysene fra skyskraperne påkaller oppmerksomhet.

DEN DEMILITARISERTE SONE
Klokken seks neste morgen blir jeg hentet for å dra på en ny tur. DMZ, den demilitariserte sonen. Sonen går langs den 248 kilometer lange landegrensen mellom sør og nord, og er fire kilometer bred. Grensen ble opprettet 27. juli 1953, etter at en avtale ble signert. For å besøke området må du bestille en organisert utflukt og ta med deg passet ditt. Gruppen jeg havner i er mangefasettert, alle med forskjellige grunner til å komme hit. Jeg møter Joanna fra Irland som elsker K-drama, og som kjenner igjen
Mye av det vi skal se kommer fra filmer hun har sett. Vi snakker om avhoppere, desertører, fra nord som klarte å rømme.

– De fleste som flykter gjør det via Kina og fortsetter deretter videre til Sør-Asia, ofte til Thailand for å komme seg til den sørkoreanske ambassaden, sier guiden vår.

Herfra sendes de til Sør-Korea og blir innskrevet i et program for å tilpasse seg samfunnet. Noen lykkes, andre finner en stor tomhet. Et populært virkelighetskonsept handler om avhoppere som får fortelle sin historie, og for noen blir det en vei inn i en ny karriere. Vi snakker også om hvordan reiser ble arrangert på 1980-tallet da slektninger fra sør fikk lov til å møte slektninger i nord. Et prosjekt som nå er satt på pause.

Et av de mest kjente områdene her er Felles sikkerhetsområde, området der Trump møtte Kim Jong-un. Akkurat nå er det ikke mulig å komme hit. Men nede i en tunnel, under Frihetsbroen og over hengebroen mellom to områder der det var kamper, er det steder vi opplever. Turen avsluttes i området der bønder fortsatt bor i dag. Spesielle regler gjelder her, naturen er beskyttet mot all ytre påvirkning og floraen og faunaen er unik. Luften er ren og grønnsakene så naturlige som de kan være, jeg vil tenke på et svunnent paradis.

RASKT TOG TIL BUSAN
Neste dag tar jeg KTX ekspresstog fra Seoul stasjon til Busan, en tur som tar tre timer. Her sjekker jeg inn på L7 Haeunde by Lotte som ligger rett ved siden av Haeundae-stranden. Dette er også et Lotte-hotell, men med et yngre konsept. Takbar, takbasseng, avslapning i resepsjonen og et vaskerom venter her. Men det er selvfølgelig den lange, buede sandstranden som lokker. Når solen går ned, forsvinner skogene på Dalmaji-høyden i det fjerne, og de glitrende lysene fra skyskraperne ber om oppmerksomhet.

Til middag blir det en Chimac, en herlig deilig stekt kylling servert i en stor papirbolle. Bordene er nesten fulle, men jeg finner en ledig plass. Neste morgen møter jeg guiden min, frøken Hyun-Suk Kim, i resepsjonen for å utforske Busan, landets nest største by med en befolkning på rundt 3,5 millioner. Byen er også kjent som hjembyen til grunnleggerne av selskapene Samsung og Hyundai.

For å komme inn til byen kjører vi over Gwangan-daero-broen, en 7,4 kilometer lang bro som ofte sammenlignes med Golden Gate-broen. Da den ble innviet i 2003, ble reisen både kortere og enklere for mange. Om kvelden er broen opplyst av LED-belysning og har blitt et lite landemerke for byen. Hver kveld inviterer broen til et lysshow, som du kanskje best ser fra stranden. Gwangalli.

Vårt første stopp blir FNs minnekirkegård, som er den eneste FN-kirkegården i verden. 11 000 soldater fra 21 land som kjempet i Koreakrigen ble gravlagt her. Av disse er det fortsatt 2300 graver med soldater fra 11 land i dag, resten har returnert til hjemlandene sine. Hver dag heises flagget her, og det arrangeres årlige arrangementer for å minnes historien. Vi klarer å være der når flagget heises stilig og synkronisert av to soldater. Før vi reiser videre, ser jeg en film om Koreakrigen og historien rundt kirkegården. Dette er dagens Sør-Korea, innser jeg – å la historien være en del av i dag.

EN FARGERIK BY
Kunst og farger er temaet for vårt neste stopp når vi stopper i Gamcheon kulturlandsby. Vi velger å suge til oss atmosfæren fra Café Avant Gardes store uteservering.

«Området var tidligere svært forfalt da de bestemte seg for å lage noe unikt som ville tiltrekke seg besøkende. Det bor ikke så mange mennesker her lenger, i stedet er det butikker, kafeer og restauranter», sier frøken Kim.

Vi går langs hovedgaten, og det føles litt som å gå inn på et filmsett. Noen venner har leid hanboks, den tradisjonelle koreanske drakten, for å forsterke opplevelsen. En lang kø gjør meg nysgjerrig, det viser seg å være et populært Instagram-sted. Her med Le Petit Prince, som av en eller annen grunn har blitt et symbol på byen.

Dagens høydepunkt er vårt neste stopp, vi skal besøke Jagalchi fiskemarked, landets største fiskemarked. Vi kjører bilen inn i en garasjeheis og setter kursen ut. Markedet er stort og har både en innendørs og en utendørs avdeling. Det spesielle her er at du kan kjøpe ingrediensene dine og gå til en av restaurantene og få dem tilberedt. Utvalget er enormt. Krabbene er litt ekstra fristende. Vi spiser på en restaurant, og denne spesielle bløtskjellkrabben blir hovedretten vår. Vi snakker om buddhisme, sjamanisme og leilighetslotterier. Tiden flyr, og det er på tide å returnere til hotellet.

TID TIL Å OPPLEVE JEJU
Mitt neste reisemål er vulkanøya Jeju, en populær ferieøy. Turisme er den viktigste næringen her og står for 80% av øyas inntekter. Resten kom fra mandariner og fiske. Jeju er 1 848 kvadratmeter stort, sammenlignet med Öland som er 1 347 kvadratmeter, dette er en vulkansk øy hvor fjellet Halla, 1 950 meter høyt, ruver midt på øya. I tillegg finner vi 360 fjell og 170 grotter.

Jeg sjekker inn på luksus Shilla Hotel, som er en hotellkjede eid av Samsung. De har faktisk plassert en TV ved siden av boblebadet, legger jeg merke til når jeg plasker i det. Tidlig neste morgen møter jeg frøken Cho som skal vise meg rundt. Vi starter dagen på Seongsan Ilchulbong, også kalt Soloppgangsparken. Et magisk vulkansk område ved sjøen hvor du finner en tursti. Det er også en fin foss i området.

«Vi har mange steder som er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og økosystemet og det biologiske mangfoldet vårt har også blitt anerkjent av UNESCO», sier frøken Cho.

Vi reiser rundt på øya, vi snakker, vi koser oss, vi ler og opplever. Vi snakker om viktigheten av utdanning og om de mange unge menneskene som velger å reise til Seoul for å studere, inkludert frøken Chos datter. Frøken Cho har selv også studert i Seoul, men valgte å komme tilbake til Jeju. At hun en gang ble frøken Tangerine er en del av historien. Hun er en fin representant for hjemøya sin.

FJELLKLATRING OG DYKKING KVINNER
Nedenfor fjellet finner vi en gruppe kvinnelige dykkere – haenyeos. De fridykker i havet og henter fangsten sin. Deres betydning for øya har vært stor, og tradisjonen deres er mer enn 1000 år gammel. I dag står disse kvinnelige dykkerne på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Rekrutteringen av nye haenyeos er lav, og kanskje vil denne yrkeskategorien dø ut. Mange ønsker å lære seg dykkerteknikker, men få ser dette som et fremtidsrettet yrke.

Vi går opp for Seongsan Ilchulbong Tuff-kjegle, Dette fjellet er også et UNESCOs verdensarvsted, og fokuset her er nå på solnedgangen. Fjellet ble dannet av et vulkanutbrudd for over 5000 år siden. Over stranden Hamdeok Du kan gå opp en bakke for en magisk utsikt. Helt på toppen venter et hav av rosa blomster. Her samles besøkende i hopetall for å ta selfier omgitt av blomstene og kanskje til og med stranden. Vi avslutter dagen med et besøk på en kafé som Miss Chos venner nylig åpnet midt i foreldrenes mandarinhage.

TILBAKE TIL SEOUL
Jeg flyr tilbake til hovedstaden og sjekker inn på det koreanske hotellet for å møte Sara Yoon som driver Korea Travel. Om noen dager skal hun guide en gruppe her, men før det skal vi spise middag og deretter dra til tempelet i Baekyang hvor vi sjekker inn hos munken Jeong Kwan. Vi spiser en form for varm sjømattallerken som tilberedes direkte i en panne på en komfyr på bordet. Til dette drikker vi koreansk øl og soju fra iskalde glass. Tomme glass er uaktuelt, når noen har drukket av det fylles glasset på nytt. Når den store pannen begynner å bli tom, ber Sara om noen nudler å ha i kraften.

Mister Lee er vår kjøreguide som henter oss tidlig neste dag. Vi får tid til å besøke byen Jeonju, som i dag er en håndverksby, og hvor mange velger å leie en hanbok for dagen. Jeonju er også en populær rett. Bibimbap hjemby. Tradisjonelt sett skal det være åtte grønnsaker som vokser over bakken og fire som vokser under jorden. Det er mye å se og oppleve her, men vi fortsetter reisen vår til tempelet.

VÅRT TEMPELOPPHOLD
Et fast tempelopphold arrangeres én gang i uken, og det er en slags gruppeaktivitet. Vi ankommer på en annen dag, og takket være Saras kontakt med Jeong Kwan har vi blitt invitert til å overnatte i hennes... Chunjinam-tempelet her i Baegyangsa. Men Jeong Kwan er ikke her når vi ankommer. Hun har vært på reise og har nettopp kommet tilbake fra New York, og reiser i dag på en Kimchi-festivalen. ... Vi må klare oss selv. Vi spiser middag nede i den store spisesalen. Tempel Food er det som serveres, vegansk, tradisjonelt tilberedt uten noen form for løk, smakfullt og deilig. Vi rekker også å ta igjen det tapte ved å se Netflix-episoden av Chef's Table som bidro til Jeong Kwans kulinariske stjernestatus. Før det er på tide å sovne på de enkle sengene der komforten består av en tynn varmemadrass.

Herr Lee og jeg har avtalt å dra ned til det store tempelet klokken fire om morgenen. Det er mørkt, månen skinner. Denne morgenen er det bare Buddhistiske munker I tempelet velger vi å bli utenfor og se og lytte til slagene fra den store tempelklokken som en munk sakte slår på og får til å ringe ute i mørket.

Litt senere er det endelig tid for å møte Jeong Kwan, hun står på kjøkkenet og sorterer frø. Matlaging er en pågående prosess, og ute i hagen har vi allerede sett massevis av gryter der grønnsakene blir tilberedt, fermentert og småkokt. Den røde chilipastaen, kimchi, soyasaus, bønnepaste og mye mer. Jeong Kwan har en unik energi og nysgjerrighet.
«Jeg liker å reise», sier hun. Hun har sine egne steder i verden som hun er knyttet til, men hun er nysgjerrig på å se mer av verden.

At hun vant i 2022 Asias 50 beste restauranter Ikonprisen er en bekreftelse. En del av pengene hun tjente har gått til å utvide tempelet her. Vi spiser lunsj sammen, det å spise sammen er viktig. Det er stor respekt for ingrediensene, og det finnes ingen stygge frukter. Hun snakker om alle tankene og ideene som kan hindre oss i livet.

– Fokuser på å se hva det er – du vet. Du kan se uten å ha en tanke eller en idé – det er slik du ser ditt indre jeg. Det som ikke påvirker meg er kultur, historie og natur. Det som påvirker meg er mat – vi spiser for å leve, sier Jeong Kwan.

De tilsynelatende enkle rettene er deilige. Jeg ser fascinert på det som presenteres, det ser så opplagt ut, men det er en ingrediens vi ikke har snakket om ennå, og det er på tide. Tid for å tilberede, dyrke, bearbeide. Når jeg spør hva som er det eldste vi spiser i dag, peker hun på en liten bolle og sier:

– Vi har lagret dette i åtte år. Vi gjør det ferdig, vi skal ut i hagen.

Jeg tar et bilde av Jeong og Sara ved siden av grønnsaksbedene. Det har vært et annerledes og inspirerende møte, å dra tilbake til Seoul føles fundamentalt annerledes. Jeg tenker på det og kommer til konklusjonen at dette sannsynligvis er akkurat det den koreanske bølgen handler om… Hallyu!

3 VIKTIGSTE INGREDIENSER – I KOREANSK MAT

• Soyasaussuppe
• Red Pepper Paste 고추장
• Soyabønnepasta

FLYRER HER
Gjør du for eksempel dette med: LOT, Turkish Airlines, Finnair og Emirates.
Turoperatører: Blant annet: Korea Travel, Lotus, Världen Resors, Winberg Travel, Rolfs Flyg & Busresors