Vi sjekket inn for en langhelg, på en liten øy – full av opplevelser. Her hadde vi tid til å beundre både natur og kultur. Gozo er et reisemål vel verdt å oppdage.

DET ER NOE Spesielt med øyer kan deres naturlige begrensninger være både en fordel og en ulempe. Øya vi skal bli litt bedre kjent med heter Gozo og kalles noen ganger Maltas søsterøy. Størrelsesmessig tilbyr den 68 kvadratkilometer, er 14 kilometer lang og 7 kilometer bred og har 33 000 innbyggere. Til sammenligning er Gotland 47 ganger større enn Gozo!

Det grunnleggende elementet både på Malta og i Gozo er stein – nærmere bestemt kalkstein. Stein er til stede uansett hvor vi ser, fra templer og kirker til strender og huler. Stein, stein overalt, ofte i myke beige og gule nyanser. Fra balkongen min på det sjarmerende boutiquehotellet i Nadur opplever jeg hvordan solen får husene langs gatene til å gløde. Solen, steinen og havet selvfølgelig, her ofte asurblått, er fargepaletten her på Gozo.

Fra flyplassen på Malta tar kjøreturen til havnen i Ċirkewwa litt over en halvtime. Den store fergen kjører deretter en skyttelbuss til havnen i Mġarr på Gozo – turen ut hit er gratis! Du betaler bare for billetten når du reiser tilbake, prisen for en voksen er 4,65 euro. Vi har bestilt transport fra havnen og skal til Xagħra å spise lunsj. Alle disse byene, med sine vanskelig stavede navn, får meg til å skli fullstendig rundt på tastaturet… Årsaken til dette er Maltas historie og alle folkene som har satt sitt preg i form av sine respektive språk her – maltesisk er en blanding av arabisk, italiensk, latin og engelsk fra forskjellige tider. Nok om det, vi parkerer ved siden av torget og katedralen i Xagħra og går inn på restauranten Al Sale.

MAT I FOKUS
Interiøret er rustikt, restauranten har to etasjer, og kokk Christopher Pace åpnet i 2021. Ambisjonsnivået er høyt – middelhavssmaker og det beste av fisk og kjøtt er det som serveres. Fine ingredienser, fine smaker, har resultert i flere priser, hvorav den fineste er en pris i Michelin-guiden for 2024. Selv nyter jeg en fisk stekt under et saltteppe som fileteres ved bordet. Nam, og så er det tid for innsjekking i Nadur.

I løpet av dagene mine på Gozo merker jeg at mat og drikke virkelig er i sentrum av øylivet her. Frokosten er enkel, en kaffe og en kake. Så en lang lunsj, og enda senere en lang middag. Etter frokost dagen etter står mat på planen. Sammen med kjøkkensjef Philip Spliteri samler vi ingrediensene til en lunsj som vi skal lage sammen. Vi kjøper brød fra vedovnsbakeriet i Xewkija, vi kjøper geitost i en liten butikk med skiltet ”Gbejniet Tan-Naghar”, hvis engelske oversettelse reklamerer for ”Saueost”, og så henter vi noen flasker vin fra en venn av Philip. Etter dette besøker vi Lunzjata-dalen, et av øyas frodigste steder ved siden av landsbyen Kerċem.
Dalen har vært dyrket i århundrer takket være de naturlige kildene som finnes her. I dag drives et EU-prosjekt her som handler om å dyrke på tradisjonell måte. Vi vandrer rundt, nyter og undrer oss – tanker fra fortiden er til stede. Philip tar oss deretter med tilbake til nåtiden og til restauranten sin Ta´Philip i Għajnsielem. Her lager vi mat, spiser og koser vi oss.

VI GÅR PÅ VEIEN OG FÅR I OPPGAVE Å SAMLE NATURMATERIALER SOM VI SÅ SKAL MALES MED. BLOMSTER, BLADER, LITT SAND, LITT LEIRE OG NOEN FRØKAPSLER ENDER OPP I DEN LILLE POSEN MIN.

PIGMENTJAKT OG MALING
Mette og fornøyde er vi klare for dagens kunstopplevelse. Vi drar til Hermine Sammuts studio i Nadur. Hermine er fra Wien, men er gift med en malteser og har bodd her i over 30 år. Hennes egen kunst og kunstretreater står på familiens agenda i selskapet Connect2Gozo. Hun starter opplevelsen vår med en kort oversikt over naturlige pigmenter, viser frem malt pulver, snakker om naturen. Før vi legger ut på pigmentjakt i naturen, tar jeg en titt inn i de koselige rommene som er tilgjengelige for utleie her.
Hippieliv deluxe!

Vi går av gårde, og får i oppgave å samle naturmaterialer som vi deretter skal male med. Blomster, blader, litt sand, litt leire og noen frøkapsler havner i den lille vesken min. Solen skinner, og i dag skal vi male utendørs. Hermine har en liten tomt hvor hun har satt opp et utendørsstudio, et sted for kyllinger og et lite hus hvor man kan overnatte. Utsikten er storslått, og det er lagt til rette for kreativitet. Hermine råder oss til å følg naturens silhuett i en linje og deretter male med det vi fant. Det er virkelig supergøy og et av mine absolutte høydepunkter under besøket mitt på Gozo – rett og slett en varm anbefaling.

KJEMPETEMPELENE
Stein, kalkstein og historie er temaet for neste dag. Kalkstein av to typer er den dominerende bergarten: Globigernia-kalkstein – den som brukes i de fleste bygninger, og korallkalkstein – en hardere versjon som forekommer i mindre mengder. Begge disse kalksteinstypene finnes i Ġgantija-tempelet, som er klassifisert som et verdensarvsted av UNESCO.

Ġgantija-tempelet ble bygget i den neolittiske perioden, 3600–3200 f.Kr., og er eldre enn begge Pyramidene (ca. 2600 f.Kr.) og Stonehenge (3000 f.Kr.). Ġgantija-tempelet er imponerende, og vi samles foran en taler som forteller oss litt om historien. Blant annet får vi vite at tempelet ble bygget for religiøse seremonier knyttet til fruktbarhet og for tilbedelse av guder og gudinner.

Ordet stor er det maltesiske ordet for kjemper og ifølge legenden var det kjemper som bygde tempelet. Og med tanke på noen av de enorme steinblokkene virker det ikke så utrolig. Å se bilder av tempelet ovenfra er også interessant – det er da dets storhet blir tydelig. Ġgantija-tempelet er Maltas viktigste forhistoriske monument, og et besøk er nesten uunnværlig.

Før vi avslutter dagens tur, har vi tid til å ta en titt inni Ta´Kola vindmølle i ix-Xagħra, vi får se
St. George-basilikaen i Victoria, øyas hovedstad, og den middelalderske festningen Citadel. Det er virkelig magisk at det er så mye å se og oppleve her på denne lille øya. Kveldens lange middag spises
Vi på Qbajjar Restaurant nede ved kaia i Qbajjar, Marsalforn. Maltesisk, førsteklasses ingredienser og stilig oppsett er temaet. En stjernehimmel og litt bølgeskvulp følger med.

KLIPPENE SOM ET BAKKEPLAKE
Naturmagi er temaet for dagen, og vi starter med en spasertur langs Dwejra-bukten. Fjellformasjonene her er magiske, og den mest kjente var Azure-vinduet, det blå vinduet, som kollapset i en storm i 2017. Men selv uten dette symbolet er kyststrekningen her magisk, den mer eventyrlystne klatringen eller stupet. Selv velger jeg å ta en omvei ettersom klippeavsatsen blir for smal og bratt.

Naturens storhet minner om noe, vi møter en fisker som viser frem sitt tradisjonelle fiskebur. Landskapet er storslått og har også fungert som filmbakgrunn ved flere anledninger, for eksempel. Game of Thrones og Titanenes sammenstøt.

Vi har ankommet Xwejni hvor de de karakteristiske saltpannene eksisterer, og har eksistert nå i nærmere 350 år. Pannene er som små kummer, og ifølge tradisjonen er de fylt med sjøvann. I høstsesongen, mai til september, kan du se hvordan saltbøndene bygger saltet i hauger før det høstes. Som en suvenir kan det være morsomt å kjøpe en pose med salt som selges her og der.

Dagens lunsjmål er Il Kantra Lido, en uterestaurant som ligger på en høyde rett ved siden av en fjord som stikker ut. Det er solsenger her, du kan gå ned og bade, og du kan spise godt og lenge. Restauranten er populær, så det anbefales å bestille bord da den ligger litt avsidesliggende og noen ganger kan være
abonnerer. Maten tar tid, men hva gjør vel dette? Livet er vakkert, og vinkartet er fenomenalt, og inkluderer også to lokale viner produsert på øya, en rosé og en rød. Vi får inn noen flasker med rosé, og det er bare å nyte. En trio rett bak oss er pyntet til tennene, har den lille hunden sin med seg og ser ut til å feire.
Jeg liker å fantasere om grunnen til dette. Avsidesliggende, luksuriøst, litt mystisk. Uansett, maten er fantastisk og stedet er like fantastisk, timene går.

VI GÅR NED FOR Å SVØMME, SANDEN PÅ STRANDA ER HELT RØD OG KONTRASTEN MED DET TURKISE HAVET GIR FØLELSEN AV Å TRÅDE INN I EN EVENTYRVERDEN MERKELIG.

DEN RØDE SAND
Dagene går fort, og vi har kommet til vår siste dag. Og i dag skal vi svømme, ikke én, men to ganger. Vi starter med å sukke mot havet idet vi går inn i Tal-Mixta-hulen, som tilbyr en fantastisk utsikt over øyas mest berømte strand. Ramla-bukten. Vi går ned for å bade, sanden på stranden er helt rød og kontrasten med det turkise havet gjør følelsen av å tre inn i en eventyrverden håndgripelig.

Det er ikke like lett å bestille taxi fra stranden – taxisjåføren vil ikke ha en sandbil, så ta hensyn til det før badeeventyret. Dagens lunsj blir i piknikformat kl. Gozo-piknik, et selskap drevet av Anna Kvisling som serverer det beste av det beste på helt magiske steder rundt øya. Konseptet hennes er verdsatt og passer for alt fra par og familier til grupper av alle slag. Vi sitter under trærne i en liten park med utsikt over havnen i Mgarr. Det er vakkert opplagt, tepper, duker og massevis av skåler med deilige tallerkener. Anna sier at hun har bodd på øya lenge, og at det eneste hun savner er venner som har vært her så lenge som henne. For henne handler det om å nyte øyeblikket, noe hun virkelig inviterer gjestene sine til å gjøre. Følg henne på Instagram og bli fristet av alt det vakre og deilige Gozo har å by på.

Fra havnen tar vi båten ut til Comino å oppleve solnedgangen. Øya er enda mindre enn Gozo, og har bare én innbygger. Antallet besøkende som kommer ut for å svømme her om sommeren er imidlertid betydelig høyere. Vi går inn i en bukt, svømmer fra båten. Vi går rundt, det gynger, steinene står vakt, solen går ned og det er på tide å dra hjem.

3 FAVORITTRESTAURANTER
Il Kantra Lido
Hotel ta´Cenc, Sannat Magisk miljø med svømmefasiliteter og fin utsikt.
www.ilkantralido.com

Al Saleh
Michelin-restaurant for gourmeten.
32, Seiersplassen, Xagħra
@alsalerestaurant

Ta'Philip Restaurant
Familierestaurant med muligheter. 2
9, Anthony Street, Ghânsielem
www.taphiliprestaurant.com

OPPLEVELSER
Connect2Gozo
Kunstretreat, overnatting og maling i Nadur.
@connect2gozo

Gozo-piknik
Hjemmelaget mat servert på magiske steder rundt Gozo.
@gozpicnic