Å matche en drink med en destinasjon kan, hvis matchen er god, gjøre opplevelsen til noe helt annet og bedre enn forventet. Jeg ble faktisk litt skuffet over å dra til Island for å drikke champagne – min forutinntatte mening var at boblene ville ha kommet mer til sin rett hjemme. Jeg tok feil. 

Det islandske landskapet er goldt og fylt med magi og mystikk. Samtidig er det både en styrke i befolkningen blandet med en bitterhet over den nye kursen den økonomiske krisen har satt landet på. Sjåføren som kjører meg ut til Luxury Adventure Hotel forteller meg hvordan han mistet huset og kona si, men at han også føler seg heldig som er gjeldfri. Han føler avsky for politikerne, skandalene og svindelen, men samtidig vil han ikke forlate den fantastiske øya. Jakt og fiske er to store interesser.

– I naturen, når det er mørkt, er det lett å se ting, lett å tro på de eventyrene, forklarer han meg, denne store mannen fylt med så mange forskjellige sider.

Spent sjekker jeg inn. på Ion Luxury Adventure Hotel, og skynder meg ut til bassenget. Bunnen av det er dekket av grønne alger, og min første forbindelse med champagnen er den mørkegrønne flasken. Vannet lukter mineraler. Jeg blir der en god stund og møter Maria fra Spania, Eric fra Frankrike og Radim fra Tyskland, som alle også plasker i bassenget. Vi er alle invitert til å være en del av lanseringen av Dom Pérignon P2 Vintage 1998.

Men akkurat som ventetiden champagne utsettes for, går vi gjennom en viss venting eller kanskje rettere sagt en eskalering – på en litt annen måte. Vi inviteres til en velkomstdrink sammen med en sprudlende og karismatisk Richard Geoffroy, Chef de Cave på Dom Pérignon. Korker på flasker fra 2004-årgangen åpnes med dumpe popper, og vi skyller ned den elegante drinken. Solen går ned, og ventetiden på morgendagen begynner.

Hvis du vil reise rundt på Island, finnes det en 1340 kilometer lang vei som tar deg rundt øya. Vi tar ikke den lange veien denne gangen, men reiser i stedet mot Seljalandsfoss. Reisen tar noen timer, og der helles de grønne flaskene med årgang 2004 nok en gang i rause vinglass. Vi går rundt, bak og nesten inn i fossen – det er litt som å være en del av den boblende aktiviteten som foregår i glasset. Grøntområder, steiner, bobler, og samtidig helt magisk.

Vi nærmer oss veis ende., i store SUV-er. Veien er stengt, vi blir vinket forbi bommene. At firehjulsdriftsmodusen aktiveres, vi kjører opp og ned bakker og bakker. Og så plutselig er vi ved Gígjökull-breen. Det brenner bål, vi får beskjed om ikke å gå under iskappen som henger over fjellkanten. Richard venter på oss. Han er spent og ser faktisk litt opptatt ut. Den spesielle versjonen av Dom Pérignon som nå skal presenteres har tidligere blitt kalt Oenotheque, men fra nå av vil den rett og slett hete P2.

Nå er det tid. Vinden blåser, glassene knuses. Nye glass tas frem. Richard snakker om vinen, om dens energi, intensitet, dype farge og mineraler. Den lukter, varmer og kiler. Smaken av mineralene i bassenget, den varme ilden, den dryppende isbreen og de uendelige boblene – nå enda mindre enn de vi tidligere opplevde ved fossen – passerer leppene mine. Miljøet og vinen er en perfekt match – røft, magisk, kontrastfylt og samtidig naturlig elegant. Det er vanskelig å ikke ville ha mer, men før middag er det en helikoptertur og et intervju med Richard Geoffrey. Han er fortsatt spent når vi møtes i baren.

– Vinens mineraler passet perfekt til de dramatiske væretndringene. For meg er dette en av de beste vinene fra min tid på Dom Pérignon. Vinen har en taktil følelse og en fantastisk viskositet, samtidig som gjenkjennelsesfaktoren er høy.

Richard ser ydmykt på jobben sin, som den som til syvende og sist er ansvarlig for hva som ender opp i flaskene som når markedet. Han mener at han bare forvalter en arv som Chef de Cave på Dom Pérignon. Selv om naturen og det å vente på at vinen skal utvikle seg er naturlige deler av jobben, foregår alt parallelt, og det å mikse, skape og møte mennesker er en del av dette.

– For meg handler vin om å møte seg selv, og når jeg tenker på luksusbegrepet i fremtiden, vil det handle om å dele – kanskje en flaske vin, kanskje en opplevelse. Eller om jeg må velge begge deler.

Dagen går over i kveld, og vi sjekker inn i en magisk privat villa for å nyte en tiretters middag laget av den islandske kokken Gunnar Karl. Gulrot, reker, lammetartar, torsk, brød og trøfler er noen av ingrediensene som matcher P2 1998 som helles i glassene våre. Kvelden er magisk, jeg sitter overfor Richard og observerer hvordan han ser ut til å suge til seg både vinen og atmosfæren. Solen går ned, utenfor starter en klassisk konsert, som lokker oss ut til eventyrenes land.

Aperitiffen før P2 ble presentert var et glass med årgangsboblende fra 2004, nytet foran og under Seljalandsfoss, Yvonne Gull sammen med Arnaud de Saignes fra Dom Pérignons kreative markedsføringsavdeling i Paris.