Reisen langs det som ofte kalles ”verdens vakreste sjøreise” er en reise inn i naturen og norsk historie. Fortid møter nåtid, og forventningene mine er høye idet vi går om bord i rederiet Havila Kystrutens, like ved Sprillans nye skip Havila Capella i Tromsø en tidlig kveld i mars.

Skip
Havila Kystruten har fire identiske skip: Capella, Castor, Polaris og Pollux, som tilbyr 11 000 kvadratmeter gjesteplass og plass til 640 passasjerer samt et lasterom med kapasitet til 150 paller med gods, hvorav 40 er i kjøle- og fryserom. Skipene er plug-in-hybrider drevet av naturgass og batterier, som genererer like mye kraft som en ”vanlig” motor.
 
Priseksempel 
Hele turen, Bergen-Kirkenes-Bergen, 11 dager for to personer i utvendig lugar i mai, 45 600 SEK.

I år feirer denne sjøruten, også kjent som Hurtigruten, sitt 130-årsjubileum. Opprinnelig var det en båtlinje for å opprettholde sosiale funksjoner og gjøre det mulig for folk å bo og arbeide langs denne ofte vanskelig tilgjengelige kysten. Post, varer og mennesker var det som reiste om bord på skipene som gikk frem og tilbake mellom Bergen og Kirkenes, en reise som dekker 2500 nautiske mil, noe som tilsvarer 4630 kilometer.
Totalt vil du legge til kai i 34 havner i ulike størrelser, de større er ofte de med flyforbindelser. Vi har reist til Tromsø for å bli med på reisen helt til snuplassen i Kirkenes. Men allerede før vi går om bord, og det er tid for avreise, har opplevelsen vår begynt – vi har booket oss på en hundesledetur på Tromsø Villmarkssenter.
Ti Alaskan Huskies og vår egen sjåfør tar oss med på en reise rett inn i naturen. Det er raskt og det er betagende vakkert. Opplevelsen er en smakebit på mulighetene som tilbys i de forskjellige havnene der skipet gjør et litt lengre stopp. Det er lett å veksle det rolige livet om bord med opplevelser av forskjellige slag.

Tid for ombordstigning

Det begynner å bli mørkt når vi går om bord, men det er litt tid igjen før middag – tid vi tar oss til å slappe av i et av to boblebad oppe på dekk. Det er kaldt og snøen svimler, vi har glemt å ta på oss vinterluer, så vi lager hver vår turban av håndklær. Den lyser grønt og vannet damper i mørket. Jeg har tid til å drømme om at nordlyset skulle invitere oss til dans. Her oppe er nordlyset så vanlig at man i visse perioder kan få nordlysgaranti hvis man bestiller et tur-retur-cruise. Jeg har forberedt meg ved å laste ned Aurora-appen – som viser sannsynligheten og også kan varsle deg når nordlyset dukker opp.

Barfot på et snødekt dekk er badstuen neste stopp. Her møter vi en mor og datter som reiser sammen. De bor i Bergen og har sett rederiets skip passere, og nå er de endelig om bord.

– I dag dro vi på tur til en samelandsby, det var superinteressant, og vi lærte mye. Dette var sannsynligvis den beste turen vi har vært på så langt, sier datteren Pernilla.

Det eneste de klager på er at utfluktene er dyre, prislappen for en utflukt er noen tusen svenske kroner for noen timer i land, men opplevelsene som tilbys er førsteklasses – oppsummerer jeg etter turen min.

Før det er tid for middag, har vi tid til en drink oppe i Panorama Bar på dekk ni. Deretter går vi ned en etasje til den store hovedrestauranten Havrand. Rederiets matkonsept, som snart vil være tilgjengelig på alle fire skip, er skapt av Gunnar Hvarnes, kjent for å ha ledet laget sitt til seier i Bocuse d'Or 2022. Og ambisjonsnivået hans er høyt:

«Maten bør være minst halvparten av grunnen til å reise med Havila Kystruten», sa han da han presenterte matkonseptet.

Lokalt dyrket, lokalprodusert og med størst mulig lokal forankring er konseptet. Selvfølgelig finner vi en rekke ingredienser fra havet på menyen. Kamskjell, laks og skrei blir kveldens smakssymfoni for meg. Maten er av høy kvalitet og den er supersmakfull og pent presentert. Jeg liker både miljøet og maten. Men nå er det på tide å bli lullet i søvn.

Mat, miljø og strikking

Vi spiser også frokost i restauranten Havrand, ingen buffé her, i stedet er det bordservering. Den første dagen er det litt rotete, men servitøren vår forklarer at vi kan bestille så mye vi vil. Hovedgrunnen til at vi velger å servere frokost på denne måten er å redusere matsvinn – noe de virkelig har lykkes med. Før jeg forlater spisesalen, ser jeg på de udekkede bordene og blir overrasket over hvor lite rester som er igjen på tallerkenene.

En gruppe amerikanske kvinner sitter med strikkepinnene sine og koser seg – de er på en strikkemesse. Det er ganske mange av dem, og konseptet maksimerer den fredelige og meditative følelsen av denne miljøvennlige reisen som vi nå skal dykke ned i.

I tall
4 skip, 7 forskjellige lugarkategorier, 13 av 34 havner. Vi la til 14–15 knop på turen vår fra Tromsø til Kirkenes, gjennomsnittsfart for å holde rutetabellen 18 knop, maksfart 7 500 000 NKR/måned/skip i statlig kompensasjon. 1 000 000 000 NKR, prisen for å bygge dem.

Rederiet Havila Kystruten er en ny aktør på ruten som rederiet Hurtigruten har hatt monopol på de siste årene. Linjen er statsfinansiert og 11 skip er inkludert i ordningen – nå har Havila Kystruten vunnet fire av disse kontraktene for de neste 10 årene. To av skipene er sjøsatt og leveringen av ytterligere to er i gang, skipene er identiske og har navnene Havila, Capella, Castor, Polaris og Pollux, alle med endelsen Kystruten. Det nye med disse skipene er at de for tiden er de mest miljøvennlige skipene som opererer på ruten – de er plug-in-hybrider og går på en kombinasjon av LNG-gass og batterier. Det er tid for et besøk oppe på broen.

Her oppe er nordlyset så vanlig at du i visse perioder kan få nordlysgaranti hvis du bestiller et tur-retur-cruise.

Kaptein Brynjard Ulvöy ønsker deg velkommen og viser deg det som føles som en luksuriøs stue, bortsett fra de store konsollene og instrumentene. Styrmannen holder vakt, og det meste er likt – den største forskjellen er kanskje at skipet er stille.

«Når vi kjører, bruker vi både naturgass og batterier, men vi kan også kjøre utelukkende på batterier», forklarer kapteinen.

Når vi kjører, lades batteriet litt, men hovedladingen gjøres under lengre stopp. Kapteinen viser oss målerne, og her kan vi lese at vi for øyeblikket får omtrent 36 prosent av strømmen vår fra batteriene. Blandet kjøring ser ut til å være optimalt. Men det er dette som er interessant med batteridriften – med fulladede batterier er kapasiteten nok til å seile i over fire timer.

Utflukter, priseksempel/person
Hundekjøring, 2 960 SEK Kongekrabbe, 2 500 SEK Snøscooterkjøring, 3 600 SEK

Elektrisitet på verdensarvstedet

Batteridrift er et konkurransefortrinn, ettersom Stortinget har vedtatt at kun utslippsfrie skip skal få seile inn i de verdensarvlistede fjordene fra 2026. En av disse er Geirangerfjorden. Havila Kystruten har imidlertid enda mer ambisiøse planer for miljøvennlige skip, og det finnes allerede tegninger for et skip som skal kunne kjøre på hydrogen.

Vi takker for besøket og går ned til maskinrommet, som er tydelig delt inn i to forskjellige drivlinjer. Rolls Royce har satt sitt preg på motorene, som drives av naturgass, og batteriene er installert i to identiske rom som mest ligner en server. Batteristørrelsen er 6,1 megawattimer – noe som er en av de største batteripakkene som er installert på et passasjerskip.

– Ved å ha to separate systemer har vi alltid det vi kaller en trygg retur til havn, sier Lasse A. Vangstein, kommunikasjonssjef hos Havila Kystruten idet vi nærmer oss Honningsvåg og det er på tide å gå i land og besøke Destination 71 North og nyte en lunsj med kongekrabbe.

Vi møtes på moloen og får presentert krabbehistorien, en krabbe som er hentet opp av sjøen og kuttet opp. Historien om hvordan kongekrabben kom seg fra Murmansk og hit er interessant, oppskjæringen litt brutal. Jeg velger å vende blikket opp mot et fjell bak restauranten hvor vi senere skal slappe av og se en liten gruppe vandre opp. De er ute og går på truger. En halvtime senere har de kommet veldig langt opp, og jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig. Men å spise seg mett på kongekrabbe er heller ikke så ille.

Vi er tilbake om bord, men ikke før om mer enn to timer. I Kjöllefjord går vi av igjen for å nå ta igjen båten med scooter til neste havn. Turen går over fjellene, det er mørkt og vi kjører i rekke og rad. Vi stopper, og dessverre har ikke Aurora-appen min sendt noe varsel om nordlyset. Vi prøver å overbevise oss selv om at det faktisk er en liten grønn stripe der…

Det er bare å slå fast – det er umulig å kontrollere naturen, vi er maktesløse her.

Matsvinn
Det uttalte målet er maksimalt 75 gram matsvinn/gjest/dag. Et mål som allerede nås i dag, med alle fire skipene i drift, noe som sparer 60 tonn matsvinn per år sammenlignet med lignende skip med bufféservering!

Krabbefeber og finere restauranter

Kveldens middag er en 4-retters middag på den fine restauranten Hildring hvor utvalgte drikkevarer serveres. Også her er nivået på maten høyt, men kanskje foretrekker jeg likevel den store restauranten. Jeg tror faktisk at man bare får behov for å bytte restaurant og setter stor pris på det når man har vært om bord i noen dager. For oss ble denne dagen matchet med en krabbespiserlunsj og en snøscootertur – rett og slett maksimert luksus. Hvis du er om bord i flere dager, anbefaler jeg på det sterkeste at du sprer ut disse luksuriøse opplevelsene.

Om kvelden er sjøen urolig og det gynger, mitt tips er at de som er sensitive absolutt ikke bør vente med å ta en sjøsykepille eller to. Neste morgen når vi cruiser inn i Kirkenesfjorden er vannet speilblankt. De snødekte fjellene er helt magiske, og jeg innrømmer at jeg faktisk er litt misunnelig på de som nå skal snu og tilbringe noen dager til om bord. Selv gleder jeg meg til å komme tilbake i en annen årstid, og da oppleve midnattssolen. Avreisen fra Tromsø 2. juli er fristende, da det er årsdagen for den første turen som ble gjort i 1893 med kaptein Richard With ved roret.