Alesson VOYAGE
REISE

Klikk her for å lese magasinet digitalt

ALESSO – en svensk musikkeksport

Dele

Når Alessandro Lindblad snakker om fremtiden, handler visjonen mindre om trender og mer om følelse. Om gåsehud som går foran algoritmer. Femten år etter gjennombruddet står Alesso overfor et skifte. Et som handler om å tørre å holde fast ved lyden sin i en tid der dansescenen stadig skifter form.

TEKST MONICA JONSSON FOTO PETER CEDERLING, ZAP PR MAKEUP & STYLING SHADA GHARI

FRA VERDENSTURNÉER OG fra ikoniske festivaløyeblikk til et forestående bryllup, i dag prøver han å finne noe som lenge har vært vanskeligere å fange enn folkemengder og hitlister: harmoni. Og når han vender tilbake til Stockholm for sin største konsert her på over et tiår, er det ikke bare en DJ som kommer hjem. Det er en artist som ser tilbake. Samtidig prøver han å skape neste kapittel uten å miste seg selv på veien.

Når VOYAGE inntar Eric Ericsonhallen på Skeppsholmen en varm vårdag for møtet med Alesso, blir rommet i lokalet umiddelbart påtagelig. Den høye kuppelen slipper inn et mykt nordisk lys og interiøret preges fortsatt sterkt av opprinnelsen som kirke, nå mer nedstrippet i lyse toner. Vi slår oss ned i logen to trappetrinn opp.



EN LYD SOM ALDRI DØR
Alesso er som vanlig velstelt, med nylig klippet hår og glans i det behagelige ansiktet. Han skal avslutte en lang dag med omslagsfotografering etter intervjuet, fortsatt med godt humør. Vi tuller mye og ler ofte, i en avslappet samtale mellom musikkinteresserte. Vi snakker om dansmusikk som endrer seg hele tiden, med nye trender og hete sjangere hver sesong. Ene året dominerer melodisk house, neste hard techno. Alesso følger utviklingen nøye, men har blitt stadig mindre interessert i å løpe etter det siste.

SEN GÄLLER DET ATT FORTSÄTTA UTVECKLAS UTAN ATT TAPPA DET MAN STÅR FÖR. I MIN POSITION BLIR DET VIKTIGT. OM JAG FOKUSERAR PÅ DET TRENDIGASTE JUST NU BLIR JAG BARA EN I MÄNGDEN

– Jeg vil si at 2026 er teknomusikkens år, med veldig hard musikk. Man merker det blant annet i Tyskland og mange andre DJ-er eksploderer i USA nå. Jeg blir selvfølgelig inspirert og lytter mye til andres musikk, men prøver også å gjøre min greie. Da jeg begynte var alt underground, men så ble det jo mer kommersielt og jeg ble kjent for The Golden Era-lyden, sier han.
Sammen med navn som Avicii definerte han en stil som kom til å prege en hel generasjon festivaldeltakere: euforisk oppbygging, eksplosive melodier og refrenger som føltes like mye som pop som rave.

– Man hadde vel en bølge der. Og så gjelder det å fortsette å utvikle seg uten å miste det man står for. I min posisjon blir det viktig. Hvis jeg fokuserer på det mest trendy akkurat nå, blir jeg bare en i mengden.
Samtidig tenker han på fansen og merker tydelig hvordan publikums forhold til EDM-boomen har fordypt seg. På TikTok spres gamle festivalvideoer viralt. Klipp fra hans eldre sett får millioner av visninger. Og nostalgivågen blir umulig å ignorere.

– Folk ser ut til å fortsatt elske den typen musikk. Da vil man ikke slippe det helt.
Han nevner samarbeidet med rockebandet Pendulum som resulterte i låten Fade, med frontmannen Rob Swire hvis stemme er unik – et eksempel på å prøve å finne balansen mellom da og nå.

– Jeg jobber hardt i studio for å skape melodier som kanskje minner om en generasjon, men som fortsatt føles nye for meg.
På spørsmålet om hva som inspirerer ham kreativt, svarer han at det for øyeblikket føles lettere å gi ut singler ofte enn å produsere et nytt album. Album tar mer tid, siden mye må koordineres med andre artister.
Dessuten må låtene henge kunstnerisk sammen. Verden vi lever i verdsetter at de kommer ut raskt og kontinuerlig. Det loves imidlertid album i fremtiden.

DET ER ganske unikt i dag å gjøre slike arrangementer. Dette går litt imot hva alle andre gjør akkurat nå. Men det føltes rett. Ingen DJ har spilt på Solliden-scenen før

FOTO: EDDIE DIAZ

JAKTEN PÅ GÅSHUD
Til tross for milliarder av avspillinger og utallige hits, beskriver Alesso fremdeles skapelsesprosessen med en nesten barnslig, lidenskapelig varme. Målet er enkelt: å føle noe.

– Jeg jakter alltid gåsehud. Følelsen av eufori.
Han forteller om det kommende samarbeidet med OneRepublic, der Ryan Tedder igjen står for sangen. Om stemmen han aldri blir lei av, følelsen når vokalisten fremfører låten. Duoen har tidligere laget danseklassikerne Calling (Lose My Mind) og Hvis jeg mister meg selv. Det tok over ett år å fullføre den nye sangen.

– Vi skrev om veldig mye. Det var så mye press på å lage en låt til sammen, men nå føles det som om vi har funnet riktig. Det som føles bra med denne låten er at jeg har sittet på den lenge og fortsatt liker den når jeg hører den. Det er som oftest et godt tegn.
Han beskriver hvordan han fremdeles kan oppdage detaljer han ønsker han kunne endre, selv etter at en sang er gitt ut. Før handlet mye om å lage musikk som fungerte her og nå. I dag tenker han annerledes.

– Jeg vil at sangen skal være bra i dag, men også om ti år. At den skal aldres med ynde. Denne gangen er det jeg selv som mikser og masterer, noe som har tatt lengre tid. Så jeg går frem og tilbake, sjekker om det er noen lyder der som høres litt for høyt ut, og justerer. Samtidig må man bare bestemme seg til slutt.

FOTO: EDDIE DIAZ

SOMMER & SKANSEN
Du skal holde din første egen konsert i Stockholm på over ti år. Hvordan føles det?
– Det føles sprøtt og gøy. Man er jo
nervøs når man tenker på helheten, og jeg føler et enormt ansvar for å levere. Det er ganske unikt i dag å arrangere slike arrangementer. Dette går litt imot hva alle andre gjør akkurat nå. Men det føltes riktig. Ingen
DJ-en har spilt på Solliden-scenen før.
I skrivende stund har Alesso nettopp lansert konseptet sitt The One, og avslører at Skansen-forestillingen vil bli en variant av den produksjonen. Han ler når samtalen kommer inn på det svenske sommerlyset og hvor vanskelig det er å skape en mørk, filmisk forestilling når solen knapt går ned.

– Ja, man er jo litt begrenset i hva som er mulig. Vi skal kjøre så sent vi kan. Vi må sørge for at det blir mørkt nok. Nei, men showet vil bli synlig. Det gikk kjempebra første gang vi gjorde det
i Denver, Colorado. Og for hver gang så blir produksjonen bedre. Det blir da fjerde gangen her i Sverige.
Det filmiske kommer ofte til uttrykk når han beskriver sine liveopptredener. Introen er nesten det viktigste, og hans store kjærlighet til filmmusikk kommer tydelig frem. Hans Zimmer nevnes som en stadig kilde til inspirasjon, i likhet med fascinasjonen for The Batman og Dune.

JJeg vil at introen skal føles som begynnelsen på en film. Jeg elsker virkelig den verden. Alesso forteller stolt om hvordan en av låtene hans ble brukt i en scene i The Batman med Robert Pattinson. Hvordan det var en helt ny følelse å høre musikken sin i en film på den måten.

JEG LEVER ALLEREDE DRØMMEN, VILLE JEG Sagt. OG JEG ER EKSTREMT TAKKNEMLIG FOR AT JEG FORTARBEIDELIG FÅR GJØRE DETTE. BARN ER NESTE DRØM

Finns det noe her i Stockholm som fremdeles inspirerer musikken din?
– Svenske artister inspirerer meg, absolutt. Alesso kommer inn på sangen Ord slik han gjorde med Zara Larsson. At det han ser etter hos en samarbeidspartner, er noen som kan ”bære sangen”. Altså synge godt nok til å
å smelte sammen med verket.

– Hun har en så fantastisk stemme som jeg egentlig aldri har hørt før. Originalversjonen av sangen var i en bestemt tonehøyde, men så sa Zara at vi kunne gå opp to trinn. Jeg tenkte: Hvor høyt kan vi gå? Hvor langt kan vi presse oss? Men selvfølgelig kom vi tilbake til det toneleiet der vi følte at stemmen hennes lød best. Det føltes som om det var meningen at akkurat hun skulle synge den sangen.
En side som fansen sjelden får se, er Alessandros private, humoristiske side. Han innser at han noen ganger er litt for alvorlig, til tross for sin gode sans for humor. Han går derimot inn for ro i livet – at alt ikke trenger å være morsomt hele tiden. Samtidig innrømmer han at en drøm ville være å spille på månen.

– Ja, kom igjen nå. Ta meg dit! Ellers prøver jeg å ikke ha så veldig mange planer. Jeg lever allerede drømmen, vil jeg si. Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg fortsatt får gjøre dette. Barn er den neste drømmen. Hvis han kunne reise tilbake til ett eneste øyeblikk i karrieren for å oppleve det igjen, ville det være til Coachella-festivalen i 2015, da Ryan Tedder og Tove Lo kom og opptrådte.

– Det var en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Det var som om alt bare falt på plass. Musikken min hadde slått gjennom, den var på sitt høyeste da, og det var magisk.

Hvis du skal spille din siste konsert om 40 år, hvor skulle du ønske at den fant sted?
– Det er et godt spørsmål. Skal man kanskje si Stockholm, fordi det var her alt begynte for meg? Ja, jeg tror det er et sted hvor alle mine nærmeste kan komme, hvis man skal være litt mer filosofisk.

Dele

Siste innlegg

Siste innlegg

Margot Robbie nøyer seg ikke med å være filmstjerne – hun ønsker å forandre filmbransjen. Som produsent og skuespiller satser hun...

Fra usikker skuespillerinne til jurymedlem for filmfestivalen i Cannes. Halle Berry er stjernen som står for alderen sin og...

Under hele sin karriere har Olof Larsson våget å tenke utenfor boksen og ta plass i klokkepoleringen. Tallene bekrefter suksessen, men...

NÅR F1 NÅ KOMMER OPP PÅ DEN HVITE BANEN, HANDLER DET IKKE BARE OM ET HURTIGT LØP. DET HANDLER OM...

populære innlegg

Vårt nettsted bruker informasjonskapsler. Les mer om vår bruk av informasjonskapsler: Personvernerklæring