En luksuriøs 5-stjerners innsjekking kombinert med et av Sveits' mest populære friluftsområder gjør Engelberg til et populært reisemål. Her blandes fortid og nåtid sammen til en unik opplevelse. 

Det tar litt over en time fra Zürich lufthavn å komme seg til Engelberg, som ligger i den sveitsiske kantonen Obwalden. Før vi kommer til selve Engelberg, starter vi vinteropplevelsen vår med innsjekking på Frutt Mountain Resort, et hotell som ligger 1920 meter over havet. Sjåføren vår slipper oss av ved dalstasjonen Stöcalp, hvor vi først sjekker inn bagasjen vår og deretter tar gondolen opp. Nede i dalen har snøen smeltet enkelte steder, men her oppe på Melchsee-Frutt-platået er det helt hvitt og solen skinner. Fra gondolen er det bare en kort spasertur til hotellet.

Det blir en sen lunsj ute på hotellets restaurant Titschli Terrace, hvor vi ender opp midt i det vakre vinterlandskapet. Når snøen ikke dekker bakken, kan du se Melchsee herfra. Nå er det bakkene, heisene og skiløperne som er i fokus. Skiløperne og snowboardkjørerne sveiper nå ned for dagens siste tur før det er på tide å stenge heisene for dagen. 

Frutt Mountain Resort er et 4-stjerners velværehotell med 114 rom og suiter fordelt på to bygninger: Vi har rom i Mountain Lodge som har et litt mer voksenfokus, den andre delen av Lago Lodge har et utpreget familiefokus. Disse to bygningene er forbundet via en tunnel.

Tid for pist
Vi rekker å besøke spaet før det er tid for en litt merkelig og unik opplevelse før morgendagens skikjøring her i bakken. Vi har fått en invitasjon til å være med på å kjøre vår egen løype!

Vi har kommet til bakken vi skal stå på ski i i morgen. Den er helt fantastisk.

De store snømaskinene står oppstilt i garasjen. Jeg velger å gå inn i den største av disse sammen med en av de mest erfarne sjåførene, han har kjørt opp og ned disse bakkene i mange år. Jeg husker ikke hvor mange. Det føles ganske rolig og trygt å kjøre opp fjellet, vi stopper noen steder, nyter utsikten og tar bilder. Så stopper vi til Sascha går ut og sikrer kjøretøyet vårt med en tau. 

Vi har kommet til bakken vi skal kjøre i morgen. Det er helt fantastisk. Det føles som fritt fall rett ned når han kjører nedover, når som helst kan vi bare suse av fjellet. Er dette virkelig mulig? Når vi kjører nedover føles det vanvittig skummelt. Å gå opp litt mindre. Den første turen opp og ned var den absolutt skumleste, men vi skal opp og ned et par ganger til. Jeg tror jeg vil venne meg litt til det, men nei, det gjør jeg ikke. Arbeidet er gjort ordentlig, og når vi kommer ned til garasjen igjen begynner jeg å puste litt lettere, det begynner å bli mørkt.

Her oppe sover jeg godt, og utsikten når jeg trekker opp gardinene dagen etter er magisk. Det føles som å tre inn i et vakkert fotografi. Frokost, og så er det på tide å sette kursen mot bakkene. Bakkene ligger gruppert sammen, og det er lett å møtes selv om man velger forskjellige løyper. Det tar litt tid før vi finner bakken vi har vært i og kjørt i piste. Det er en rød bakke, og jeg vil si at den føltes betydelig brattere da vi gikk ned her i løypemaskinen enn den gjør på ski. Det er imidlertid som om vi har fått et litt mer intimt forhold mellom meg og bakken. Jeg vet hva som venter bak neste topp, når den vil trekke opp og når den vil flate ut.

Aking for hele familien
Det anbefales på det sterkeste å bli her oppe i noen dager. Da slipper man unna distraksjoner, og livet virker enkelt. En trugetur ut på sjøen for å prøve fiskelykken er et alternativ. Det er også et fint utsiktspunkt man lett kan gå til, samt muligheten til å stå på langrenn. Men de fleste gjestene her fokuserer fortsatt på å stå på ski ned de velpreparerte bakkene. Når det er på tide at vi sjekker ut, er det mulig å ta akebrettet ned fjellet. Turen tar litt over en halvtime. Det er enkelt å regulere hastigheten selv, noe som gjør dette til en morsom avslutning på besøket oppe på Frutt, både for barnefamilier og oss voksne for den saks skyld.

Vår andre innsjekking er på 5-stjerners Kempinski Palace Engelberg. Hotellet, som opprinnelig åpnet i 1904, er nå inne i sin tredje vintersesong etter å ha vært stengt i fem år for en omfattende renovering og restaurering, som også inkluderte en moderne utvidelse. Beliggenheten midt i hovedgaten i Engelberg, 100 meter fra togstasjonen, gjør det enkelt å komme seg hit. Hotellet, også det eneste 5-stjerners hotellet i Engelberg, har i dag 129 rom og suiter og er, sammen med klosteret og kirken, de sentrale elementene i byen. Før vi utforsker hotellet litt nærmere, er det tid for en topptur.

Titlis er et Bollywood-bakteppe
I den imponerende resepsjonen, med høyt under taket og koselige sittegrupper, møter vi Nadia Sommer, PR- og markedssjef fra turistkontoret. Sammen skal vi nå utforske hva som tilbys på Titlis i tillegg til den fantastiske skikjøringen som har reddet mange entusiastiske skiløpere fullstendig. Den aller første heisen ble bygget her i 1927, den neste store heissensasjonen kom i 1995 da Rotari-heisen, den aller første roterende heisen, ble åpnet. Med denne heisen tar vi oss opp til 3020 meter over havet i løpet av en 5-minutters reise. Heisen roterer sakte, og under turen blir vi servert 360 graders storslått utsikt. Vi kommer imidlertid ikke helt til toppen av Titlis, som ligger på 3238 meter.

Der vi går av finner vi nå en SnowXpark hvor det er mulig å kjøre snøscooter rundt en løype. Området her har også en sterk Bollywood-tilknytning ettersom flere filmselskaper har vært her og filmet. En av de mest berømte er den ikoniske og flere ganger prisbelønte filmen fra 1995 ”Dilwale Dulhania Le Jayenge” med stjernene Shah Rukh Khan og Kajol i hovedrollene. Blant miljøene vi møter på skjermen er både isbregrotten og den fantastiske Titlis Cliff Walk. Mange fans, spesielt indere, valfarter hit for å se filmstedene og ta en selfie på stedet. Vi tar gondolen ned, og tar deretter hotellets egen transport tilbake, reisen tar bare noen få minutter.

Kempinski Palace Hotel
Vi kjører opp til hotellinngangen. Her står hun nå, et vakkert hotell i all sin prakt, stolt, nymalt, seks etasjer høyt. Hun ble opprinnelig bygget som Grand Hotel Winterhaus i desember 1905 av Eduard Cattani. Noen år tidligere hadde han kjøpt land fra benediktinerklosteret i Engelberg, som ble grunnlagt i 1120, og bygget et luksuriøst kursted, et spa. Utsikten var magisk, og Engelberg etablerte seg som et turistmål. Problemet nå var at kurstedet ikke kunne varmes opp om vinteren, så Eduard Cattani ba broren sin, arkitekten Arnold Cattani, om å bygge et hotell – et hotell som primært skulle ha sentralvarme, men også tilby et uttalt helsefokus med muligheter for avslapning, rekreasjon og aktiviteter året rundt. Belle Epoque er stilen her som fortryller oss.

”Repa” er storslått, med høyt under taket og sjenerøse sittegrupper, marmor, stukkatur og messing. Arkitektfirmaet Jestico + Wihles fra London har gjort en god jobb med å bevare og fremheve fortiden, samtidig som de har tilført moderne elementer. Her er det kanskje mest synlig i belysningen og resepsjonsdisken. En vinterhage kan sees litt lenger inne, hvor det for tiden serveres afternoon tea. Det er på tide å gå opp på rommet og skifte for kvelden.

Alle rommene har høyt under taket, vakker stukkatur og er innredet på en måte som gjør at fjellene utenfor glir inn i opplevelsen. Fargevalget er lyst og belysningen er moderne, i tillegg til hyller og skrivebord i børstet eik med detaljer i lysebrunt skinn. Det er selvfølgelig elegant uten å være på noen måte prangende. Muligens er utsikten fra balkongen i Titlis-suiten litt prangende. Uansett, vi bor godt her.

En klassisk cocktail
Vi setter oss ned i baren i den hesteskoformede The Palace Bar, hvor følelsen av å sitte ned i 1920-tallets dekadanse er til å ta og føle på. Drikkelisten er omfattende, og jeg sikter meg inn på barens signaturcocktailer. En sveitsisk Negroni eller en Titlis Cosmo, tror jeg. Før jeg oppdager Mountain Berry som inkluderer vaniljevodka, fjellbær og hylleblomstlikør. Slurp.

I kveld skal vi spise i hotellets hovedrestaurant Cattani, som tilbyr et brasseriekonsept med fokus på sveitsiske og franske spesialiteter. Lokalt dyrket, økologisk og med så lokal opprinnelse som mulig er det som teller.
– Helt siden jeg startet her har vi hatt besøk av lokale produsenter som har vist frem produktene sine, og vi har også besøkt mange av dem, forteller Michéle Müller, direktør for mat og drikke.

Michéle Müller har vært her siden gjenåpningen i 2021 og har selv en spennende bakgrunn som kokk, hvor ulike reisemål og deres spesifikke matkulturer har satt sitt preg på arbeidsmetodene hennes. Dette får nå stor oppmerksomhet når hun er valgt ut til å representere kantonen Obwalden og Kempinski Palace Engelberg om bord for passasjerer på Swiss Airways langdistanseflyvninger i business og first class.

Freeriders' Big 5
I Engelberg handler alt om ski, og destinasjonen har lenge vært populær for sin fantastiske skikjøring. Her finner du blant annet Big 5 for frikjørere: Labu, Sulz, Steintäli, Steinberg og Galtiberg. Alle disse kan nås direkte fra heisen. Skikjøringen her byr på lange løyper og puddersnø, og det anbefales å dra med en fjellfører eller en skilærer. Vi overlater de unike skiopplevelsene til ekspertene, og hvis du googler det, kan du finne intervjuer og filmer der Mattias Hargin gir sine beste tips. Han har selv hatt Engelberg som sitt andre hjem i en årrekke, så jeg stoler på at han formidler opplevelsen av å stå på ski her mye bedre enn deg.

Etter en dag i bakken er det på tide at vi tar turen opp til 6. etasje til det som kan sees på som kronjuvelen – det praktfulle spa-området. De store vinduene, som også inkluderer det faktum at taket er laget av glass, gjør at du havner midt i det magiske landskapet. Mens du svømmer eller lar boblene i det varme vannet massere den slitne kroppen din. Magisk. Jeg skal ikke plage deg som leser med flere superlativer, men kort informere deg om at dette er en opplevelse du ikke vil gå glipp av.

Fakler, fondue og champagne
Vi har ankommet vår siste kveld, vi kler oss varmt og går opp til restauranten Flühmatt hvor vi starter kveldens utflukt. Ute på terrassen blir vi servert gløgg og deilige oster. Vi er 1352 meter over havet, og herfra ser vi solnedgangen over Engelberg. Litt etter klokken sju er det på tide å tenne faklene og begynne å gå tilbake til byen gjennom skogen. Det er stemningsfullt og litt mystisk. Vi ankommer kirken, tar en titt inni og går deretter tilbake til hotellet. 

I stedet for å bruke hovedinngangen går vi nå til baksiden av hotellet hvor vi finner Chalet Ruinart, en fjellhytte i rustikk stil hvor vi i kveld skal spise ostefondue og drikke champagne. Samtalen fortsetter, vi dypper brødet, potetene og de syltede grønnsakene i den smeltede osten til vi er helt stappmette. En stund senere har osten begynt å brenne seg i pannen, en delikatesse som til og med har fått sitt eget navn – grossmutter (på svensk bestemor eller mormor), irriterende nok er den deilig og vi bytter på å skrape den ut av grytene.

Historie
Engelberg – Englenes fjell
I 1120 grunnla adelsmannen Konrad von Sellenbüren et kloster. Opprinnelig hadde han ønsket å bygge klosteret i Vierwaldstättersjøen. Men det var umulig, hver gang han prøvde, kollapset murene.

En natt våkner Konrad, og engler forteller ham at han ikke skal bygge klosteret her, men at de skal vise ham veien dit han skal bygge. På en okse rir han opp fjellet og inn i dalen til han når det som i dag er Engelberg. Da de kommer frem, legger oksen seg ned og sovner. Da innser Konrad at han har kommet frem. 

De første munkene ser og hører engler synge bak Hahnen-fjellet, og de kalte fjellet Engelberg – englenes fjell.

Mer informasjon:
www.engelberg.ch

Vintersesongen
Er lang og tilbyr skikjøring fra november til mai!

Frutt fjellferiested
Melchsee-Frutt, Sveits Priseksempel: fra 3 200 SEK/rom/natt i midten av mars www.fruttmountainresort.com

Kempinski Palace Hotel
Dorfstrasse 40, Engelberg, Sveits Priseksempel: fra 6 200 SEK/rom/natt i midten av mars www.kempinski.com/en/engelberg