Det som en gang inneholdt korn inneholder nå kunst i verdensklasse. I Kristiansand havn har en gammel silo blitt et av vår tids mest anerkjente museer. Bli med VOYAGE på en omvisning i Kunstsilo, hvor vi ser opp i de monumentale cellene, nyter samlingene og den aktuelle Munch-utstillingen.

KRISTIANSAND, SOM LIGGER I Sørlandet, Norges sydligste del, er en populær sommerby, og nå også stedet for verdens vakreste museum – noe som lokker til besøk året rundt. Når vi lander, gjør vi det i motvind. Propellflyet svever fritt. et øyeblikk før vi treffer land. Vinden biter, og selv om temperaturen bare er minus tre, viser værappen på telefonen min: ”føles som minus 20”Så kanskje ikke vinteren er akkurat riktig årstid her.
Målet vårt er å besøke Kunstsilo og delta på åpningen av Edvard Munchs portrettutstilling, en utstilling som ble vist i fjor vår på National Portrait Gallery i London. Men først skal vi få en omvisning på selve Kunstsilo-museet, som ligger på Odderøya – rett ved siden av byens kulturhus og vegg i vegg med Kilden Performing Arts Center. Den opprinnelige kornsiloen ble ferdigstilt i 1935.

Dens formål var å sikre lagringen av importerte korn. På denne tiden var Kristiansand en viktig importhavn for korn fra blant annet USA, Argentina og Russland. Den nye siloen hadde 15 celler og kunne lagre opptil rundt 15 000 tonn korn – og ble en sentral del av landets matforsyning. Ansvarlig arkitekt var Arne Korsmo, kjent som en fremtredende representant for norsk funksjonalisme. Han var sterkt inspirert av modernismens ideer og av arkitekter som Le Corbusier, der det sentrale idealet var samspillet mellom form og funksjon.

«Det var nettopp funksjonalismen og dens idealer som fikk mange fremtredende arkitekter i denne tiden til å ta fatt på industribygg. Det var prestisjefylt å bli spurt om det», forteller guiden vår idet vi går inn.

Vi står nederst og ser opp i de nå tomme cellene. En film projiseres på veggen og viser hvordan siloen tok form. De sylindriske cellene vokste, og bygningen ble både nedstrippet og skulpturell. Betong for innholdets skyld. Samtidskritikere beskrev det som en slags ”gresk tempel i moderne tid”, hvor proporsjoner og enkelhet skapte en uventet skjønnhet i en industribygning. Siloen besto opprinnelig av 15 sylindriske celler, som senere ble utvidet til 30, hvor kornet ble lagret. Betongen ble støpt ved hjelp av den såkalte glideformteknikken, noe som gjorde konstruksjonen uvanlig sterk og sammenhengende. Allerede i 1939 ble bygningen tildelt det prestisjetunge Houens fonds arkitekturprisdiplom. Året etter marsjerte tyske styrker inn og tok kontroll over byen.
Anlegget ble brukt til kornhåndtering i over 70 år før driften opphørte i 2008. Etter det sto bygningen tom i lang tid og var truet av riving. I 2006 bestemte Kristiansand kommune at siloen skulle bevares og gis en ny funksjon som kulturinstitusjon – en beslutning som kom til å endre hele området rundt havnen.
Ombyggingen til kunstmuseum ble et internasjonalt anerkjent prosjekt. I en arkitektkonkurranse med 101 forslag ble de vinnende kontorene Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural Studio valgt ut. Deres visjon var å bevare siloens unike formspråk, samtidig som den industrielle strukturen ble åpnet opp til et nytt, skulpturelt rom for kunst.

Under ombyggnaden ble deler av de massive betongcellene fjernet. Over 350 tonn Betongen ble fjernet, og i dag er tempelfølelsen tydelig selv på innsiden.
Det er magisk å se opp i disse cellene i dag. Med Tangensamlingen – verdens største samling av nordisk modernisme – er det alltid verk å vise frem. I tillegg kommer internasjonale vandreutstillinger, konserter, forelesninger og kreative arrangementer – alt med ambisjonen om å utvikle det moderne museets rolle som en åpen og levende kulturarena.
Akkurat nå er det utstillingen Edvard Munch – Portretter som lokker oss hit. Vi tar spiraltrappen opp for en forhåndsvisning sammen med Alison Smith, som har vært med på å kuratere utstillingen. Hun var også ansvarlig for utstillingen i London. Her kan vi nå følge med i fire rom Munchs kunstnerisk reise gjennom personene han portretterte. Fra søsteren i sin hvite kjole ved gjerdet, til venner, kolleger og meséner, videre til de rike i den intellektuelle borgerklassen, musene og andre karakterfulle personer. Skriket finnes ikke her, og Alison Smith forklarer hvorfor:
– Vi har valgt å fokusere på menneskene han portretterte. På denne måten forteller vi en annen historie. Man kan bare være enig. Vi får fortsatt følelsene med oss. Fra de forsiktige linjene, til arbeidet med skygger i mer beskjedne formater, videre til de større maleriene der penselstrøkene er raske og tydelige. Det er også mulig å lese hvilke modeller han foretrakk – og hvilke han ikke gjorde. Her er portrettet av Ernest Thiel, som han ble så sint på at han mistet penselen på lerretet og aldri helt fullførte.

Stilen hans var inte alltid den som efterfrågades, og for eksempel Strindberg var slett ikke fornøyd med portrettet sitt. Han syntes han var fremstilt for enkelt. Grafiske ark og blyanttegninger er også her. Linjene veves inn i hverandre – linje for linje, strå for strå. Jeg liker oppsettet, og følelsen er helt annerledes enn den man får hvis man besøker Munch-museet i Oslo. Det hadde gjerne hengt her lenge hvis jeg hadde hatt valget. Kunstverkene er imidlertid utlånt, og derfor er tiden de kan oppbevares også begrenset.
– Men jeg liker denne versjonen av utstillingen veldig godt, sier Alison Smith før hun går videre til å snakke med NRK.

Åpningen er godt besøkt. Billettene er utsolgt. Det lokale publikummet er stort, og Munch får plass. Vi avslutter med et glass crémant oppe i Panoram-baren. Her får vi en fantastisk utsikt, som oppsummerer hva Kunstsilo er i dag – et kulturtempel der historien forblir i cellene – men der
blikket rettes stadig fremover.

UTSTILLINGER PÅ KUNSTSILO
Den permanente åpningsutstillingen, Passions of the North, viser omkring 600 verk som spenner over
maleri, skulptur og fotografi.
www.kunstsilo.no

OM PRIX VERSAILLES
Siden 2015 har Prix Versailles blitt delt ut årlig i samarbeid med UNESCO, og den anerkjenner verdens ledende moderne byggeprosjekter. Prisene anerkjenner innovasjon, kreativitet, respekt for lokal kulturarv og økologisk og sosial bærekraft, der hvert prosjekts miljømessige, sosiale og kulturelle innvirkning vurderes i sin helhet.